The sirkel of Finnmarksommer

Gjertrud er på jakt etter pappa, som er på jakt etter edderkoppen, som er på jakt etter myggen, som er på jakt etter Gjertrud.

Paintillustrasjon av museumslivet

Forrige uke gikk jeg på tretoppersturen og fikk t-skjorte. På lørdag sang jeg på parksenteret med the lion king choir. Hesten min går knallbra for tida. Anna, Åse og Helene har vert på besøk hos meg. Vi har masse fri fra skolen, og har hatt fint vær igjen. Det er snart sommerferie, og ting er ganske fint.

Igår var vi i Kåfjord på geografiekskusjon med klassen, flertallet av klassen møtte opp til noe som viste seg å bli en trivelig tur med bål og idrettsklassen. Kakken fikk hele klassen med på å løpe opp en bakke (!), og så fikk vi høre noen vitser, men noen fikk vi ikke høre.

_

Idag bar det til museumet på historieekskusjon, uten lærer. Ca halve klassen møtte opp. Etter 45 min venting på buss forsvant noen. Etter 45 min venting på museumet forsvant noen. Da vi endelig starta forsvant noen. Fra hele musikk/dramaklassen var det plutselig meg, Oda og Emil igjen. Så ble fraværet tatt, og det føltes ikke like håpløst mer. Snarere tvert imot, innen klokken var 12 lå jeg på terassen i sola, etter en svært lite anstrengende skoledag.

_

Når man ikke vil ha time

Ledelsen ved skolen hadde bestemt at alle på VG2 skulle ha fagdag fra halv 9 til halv 2 idag, i valgfag. Det vil si at 14 stk musikkelever måtte sitte å gjøre satslære, etter at karakteren var satt. Vi fikk en oppgave, et 5stemmig pianostykke vi skulle arrangere for kvintett. Jej, så vi satt å kopierte noter til 11, da fåreslo læreren at vi tok lang pause. Vi spurte hvorfor vi ikke kunne få fri, og da sa han at det måtte vi spørre ledelsen om.
Så da gikk 8 av de 13 elevene som var tilstede opp til kontoret, og snakka med Mona Kvivesen. Vår formann, Kristine, forklarte for Mona hvor lite meningsfullt det virket, og så spurte Mona om det var så lett at hun kunne klart det. Da svarte vi ja, og da sa hun at Svein Hugo (læreren) hadde tillatelse til å permitere oss, hvis han ville det. Og han lot oss dra.
Jeg liker klassen min!

Bilde av 1MDA i fjor

Dagens! (Oda)

Under a capella øvelse idag finner Oda to sånne fargegreier til å ha forran lyskastere, en blå og en lilla. Hun kiker gjennom dem, en farge på hvert øye, og utbryter: "når man tar på disse blir ting i 3D!"

(Kristine: "eh.. ting èr jo 3D")

I morgen opptrer vi på Parksenteret klokken 13.00 og 14.00, kom gjerne å se! Vi skal framføre både UKM innslaget og nyinnøvd a capella versjon av Rihanna i marekattkostymer! Alle-stemmene-høres -garanti; her blir det helt akustisk uten noe elektronikk-rot.

Eget selskap

Gjertrud Øygard Hienerwadel er 18 år gammel, og bor fremdeles i byen Alta, som ligger Finnmark Kommune. Gjertrud er nesten ferdig med sitt 2. år på Alta vgs nå, som hun desverre mentalt avslutta for tidlig, idet hun var iferd med å få gode karakterer. I tillegg har hun en hest som opptar mye av hennes fritid, og så spiller hun piano, kontrabass og fiolin. Og så videre. Desverre liker hun ikke å spille fiolin lengre, siden fiolinen hennes har sprekk og den hun har lånt er mygla og lukter honning. Og er det noe Gjertrud ikke liker, så er det honning. (Unntak: varm melk med bittelitt honning.)
Det fins mere Gjertrud ikke liker. For eksempel kan hun ikke fordra at folk bråker når hun vil ha det helt stille. Hun liker heller ikke når hun ikke får til ting. Eller når hun ikke fikk til ting det ikke hjelper å få til nå mer. Eller det at hun aldrig fikk nøkkel til å låse rommet sitt. Det har faktisk plaget henne gjennom hele oppveksten. Kanskje ikke helt, men vil man ha fred så bør man få fred.
Det er fint å ha litt fred og ro innimellom. Det er ekstra fint om vinteren, å lage seg en snømann. Da får man ut energi, man føler litt selskap i snømannen, som likevel ikke er plagsom. Gjertrud trives egentlig i eget selskap, i begrensede mengder selvfølgelig. Hun trives jaggu godt i andres selskap òg. Men akkorat nå plager det henne at hun er litt sint inni seg. Da er det nemlig ikke så gøy å være sammen med Gjertrud. Det synes hun ikke selv engang!

hest

Hesten min er fin. Den har vert på Pietkurs; Piet Bakker: "That horse is a miracle of a horse!". Så har vi ridd på timer for Lola i det siste, så nå kan den flytte beina nesten alle retninger.

Igår prøvde vi sjenkelvikninger.