Krumkakerasist

Idag er det lillejulaften, og jeg kan endelig si meg ferdig med julegavene. Den siste bakinga tok vi igår; vi bakte for første gang krumkaker her i heimen. Jeg fikk æren av å steike dem, og synes i grunn jeg var dritgod (som i det meste andre jeg gjør). Mamma er en krumkakerasist! Hun likte ikke de brune fine krumkakene mine ;o

Jeg er ikke så flink å pakke inn gaver. Heldigvis nesten ferdig nå. Jeg er stort sett egentlig ganske flink med hendene, men gaver klarer jeg ikke å pakke inn. Heldigvis er mamma ganske flink til det.

Jeg malte tunga til Helene, ble det ikke fint? :)

Konstruktiv mobbing

Som et resultat av samtalen min med Eirin igår (les forrige blogginnlegg), skal jeg skrive om da vi lagde mint igår (bloggen før det igjen) på nytt. Formulere meg litt annerledes.
Anna kom til meg, og sammen med lillebroren min Kristian lagde vi mint. Min lille broder ble mildt sagt mer og mer pratesalig, og jeg ble mer og mer tydelig i mine signaler om at han kanskje kunne puste innimellom så vi og kunne prate sammen. Det hjalp ikke stort. Noe som hjalp, var da jeg og Anna begynte å påpeke hver gang han sa noe dumt (hele tida). Da syns han at vi mobba, og så sa Anna at det var konstruktiv mobbing. Dagens ord!


Det var en særdeles givende aften.

Kjedelig

For en stund siden prata jeg med Eirin. Bloggen min har blitt kjedelig, sa jeg. Bilder!, sa Eirin. Bilder ble det. Igår prata jeg med Eirin. Bloggen min har blitt kjedelig og har bilder, sa jeg. Du skriver ikke så mye drit mer, sa Eirin. Jeg har rett og slett blitt seriøs, sa jeg. Ja, sa Eirin. Det hadde jeg aldrig trodd skulle skje, sa jeg.

SJIRAFF

JEG ER BEST! HELGE ER IKKE BEST! JEG ER SMARTEST! HELGE ER IKKE SMART! hihihi!! Jeg eelsker å vinne diskusjoner!

Vi får ta det fra starten. Igår kveld kjeda jeg meg, og snakka med Helge på msn. Så spurte Helge hva jeg ville hatt av en flodhest eller en giraffe. Så spurte jeg hva en giraffe var, om han tilfeldigvis mente sjiraff. Men nei, det gjorde han ikke, det. Han mente giraffe. Så begynte den heftige diskusjonen; vi googla og alt mulig mot hverandre. Han fant på wikipedia, "sjiraff, også skrevet giraff, osv". Jeg fant språkrådet sin side og fikk bevist at det heta sjiraff, og at det er eneste korrekte norske skrivemåte av ordet. Det føltes bra!

Men ikke tro det var ferdig der. For dette lærte jeg i 2. klasse, husker det godt. "I og Y de er så kry, de vil ikke J forran seg se" lærte vi, med unntak sjiraff og noen få til. Men Helge hadde lært giraff på barneskolen han og. I Tana vel og merke.. Neida ;D Så, da fant jeg ut at eneste løsning var å sende mail til det norske språkrådet. Og det gjorde jeg! Svaret likte jeg godt! Legger det som bilde under her, men dersom det er vanskelig å se hva det står skal jeg skrive det og.

Her står det, at den eneste formen som er tillatt etter dagens rettskrivning, er sjiraff, og så vidt han (Øystein Baardsgaard, rådgiver i Språkrådet) kan se av deres oppslagsverker, har det vert eneform i 40-50 år. Snakk om å henge etter i Tana altså. JEG VANT! Helge er gammeldags! Hurra! Jeg elsker å vinne. Det føles fantastisk! Hei, jeg heter Gjertrud, men kall meg Smartrud, det passer bedre!

Nissekusine!

Endelig, den 13. desember kom nissekusine!! :D :D :D Ser Amalies jul på dvd for de som ikke visste det. Og idag kom nissekusine! Åh, som jeg elsker nissekusine! "HVA?! Er det ikke dessert?!!" Så gikk de å nissa, snudde hestene så de sto feil vei forran vogna når alle ungene og bursdagsAmalie kom for å kjøre en romantisk bursdagstur.
AMALIES JUL <3

Matte, 2P

Vi har mattetime. Det er så gøy! Tegna 6 av oss i klassen i paint, og skrev så ned det første de sa etterpå. Signe har glemt kalkissen sin. JEG FIKK 4 PÅ KONTRABASSSPILLEPRØVEN! WOW :D

Nervøsitet

Imorgen er det, som skrevet i forrige innlegg, spilleprøver. Har selv kontrabass- prøve, også skal jeg spille med Enya på hennes spilleprøve. Vi spiller firhendig piano. OG så skal jeg synge på åpninga av elektrobygget på skolen. 3 ganger å bli nervøs på på en dag. Jeg gruer meg. Men leste nettopp boka mi om bæsj, og kjente det hjalp helt enormt mye på nervøsiteten. Den boka jeg fikk av Eirin. Blir alltid så glad av bæsjboka, og når man er glad er det lettere å sove. Tenker det lønner seg å drømme om bæsj i natt. Skal foresten handle om bæsj på min egen spilleprøve! Gleder meg litt til å se hvordan Tonje og Nina reagerer på det. :)

Allergier

Hei. Jeg heter Gjertrud, og jeg tåler ikke frukt, nøtter, støv, høy, sagflis, hest, hund, katt, eller andre pelsdyr. Iallefall ikke pollen, mugg/muggstøv og nikkel. Jeg tåler ikke hjernen min heller, som aldrig husker på noen av allergiene. Fillern. Det klør

Borteboerjulebord

Idag var det borteboerjulebord på skolen, og siden jeg bor hjemme så kom jeg. Signe og. Spesialinviterte gjester, snakk om flaks :) Spilte fiolin sammen med Helge, Hans Martin og Roman, vi spilte Soldier's Poem av Muse. Så sang jeg med a capella -gruppa, altså meg, Enya, Kristine, Oda, Signe og Hans Martin. Begge delene gikk bra, var nesten ikke nervøs i det heletatt faktisk. Merkelig.
Sånn ellers så var maten kjempegod og det var gøy og alt sånt. Gikk i pensko, under tvang. Æsj! 2. gang på mange år jeg hadde på finsko tror jeg? Ullsokker <3

Bilde tatt av Emelie :D

Må foresten slenge med link til Emil sin fantastiske blogg. Verd å lese!
http://folgbjarte.blogspot.com/

BYSO nov 09

Sesongens andre samling, min første. Svineinfluensa forrige gang. Var litt nervøs for spillinga, hadde ikke øvd så mye og sitter fremst på 2. fiolin. Men det gikk kjempefint, og dirigenten vår Lars -Erik ter Jung er fantastisk. Lett forståelig, flink å dirigere, hyggelig, ærlig og flink å rose. I det hele tatt en veldig passende dirigent for et symfoniorkester med ungdom. Repertoaret er også krevende, overkommelig fantastisk musikk. Vi spiller Rusland og Ludmila overture (Glinka), Moldau (Smetana), samt Grieg, Sibelius, Beethoven og Haydn.

Men selv om det er orkesterspilling som er grunnen til at vi er der, skjer det også mer. Reiste fredags morgen og hadde 2,5 t lang spilletime med Malfred. Det var utrolig gøy, vi jobba masse med å praktisere musikkteori, og klargjøre og analysere alle akkorder og skalatyper og ikke-skalatyper vi kunne finne. Vi trente dobbelgrep og "nye typer klang". Jobbe med og i andre lyder og fargetoner. Snakka mye barokk, og ikke minst fikk jeg være den første som fikk se og spille for den nye orkideen hans. En lilla orkide som kom dit torsdags kveld, i full blomst.

Etterhvert kom Sunniva og Anne Gudrun til Tromsø, og vi for sammen ut på byen hvor vi hang hele dagen til flere folk kom og vi dro på kulturskolen. Fant ikke noe jeg ville kjøpe, ingen butikker føles særlig fantastiske å gå i lengre når vi har alt hjemme uansett. Men, noe fantastisk hendte da. Else fra Torsdags kveld fra Nydalen spaserte rett forbi oss og dulta borti tilogmed. Da var det tre jenter som så litt fortumla og spørrende og etterhvert begeistra på hverandre. Så ringte jeg fort til Oda og fortalte det, og Oda ble kjempeleiseg for at ikke hun var der.

Det sosiale har det ikke vert noe i veien med akkorat. De finske er kjempetrivelige og snakker kjempegodt engelsk. Polina og Marina fra Russland ble også med å leke, og var ingen problem å kommunisere med. Så hele gjengen har lekt frys, sherriff, spilt volleyball og masse annet gøy i dansesalen om nettene, samt løpt rundt ute og bygd pyramider og lagd snøenger i bare sokker, pysjamasbukse og t-skjorte. Vi lekte kikabo til over midnatt ute også, det var så utrolig gøy! :D

Søndagen da vi var ferdige samla en liten Altagjeng seg rundt pianoet mitt, og jeg fikk spille min meget passende besifringslekse sammen med den syngende gjengen. Første søndag i advent passa det godt med tusenstemt litt småsur "tenn lys". Så var det flyplasstime, med en fornøyd og glad, men også trøtt og litt smågretten gjeng. Kvalitetstid. Hele helga var kvalitetstid.

Et dyr har rømt

Et dyr har rømt fra dyreparken i Kristiansand! Hvilket? *kunstpause* *kunstpauserepetisjon* *idol-vente-på-resultatet-pause* Dyret som har rømt eeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeer *trommevirvel* BRØLEAPEN. Brøleapen er observert på Alta Videregående Skole, i Tysk 2 på 2. vgs. De stakkars elevene ser ut til å få spiseforstyrrelser av den kjedelige undervisningen, samt hørselsproblemer fra brøleapen som brøler tysk ut for harde livet uten mål og mening og rett uttale.
Brøleapen forstår norsk. Det er derfor nødvendig med nøye gjennomtenkte dekkord. Facebook er nå tysk.no, og "les bloggen min" er tyskblogg.no. Brøleapen er streng. Hun må ikke få mistanke. Det har hun heller ikke. "Signe, skjekk statusen min på tysk.no nå!" Fremdels ikke mistanke. Dekkordene funka. Jeg har vondt i hodet. BRØLEape. Men noe imot brøleapen som person, har jeg altså ikke. Hadde den bare kjent til innestemme..

Ten Sing til Kviby

Idag dro Ten Sing til Kviby kirke for å synge på en ungdomskveld med masse lovsang og en fin andakt, også kveldsmat. Det hele starta med at bussen kom 3 kvarter for seint, men til gjengjeld fikk vi tidenes bussjåfør, Egil, som syntes buss-oppvarminga vår var fantastisk.
Så gjore koret en kjempejobb i kirka, sang knallbra og veldig rent og. Nei, sier ikke at vi bruker å synge surt, men skjelden synger så mange så rent i et kor hvor man synger av full hals, så ordentlig knallbra idag :) Underveis i møtet fikk vi i salen velge sanger som vi ville synge, så ble fin stemning i tidenes peneste kirke. Og, til slutt spiste alle sammen kveldsmat sammen.
Etterpå bærte vi trommene (to sånne store) ut og venta på bussen, og jammen endte ikke hele koret opp rundt Andreas og Bjarte som tromma i vei og sang "This little light of mine" av full hals, dèt var helt fantastisk gøy! Hoppe rundt i snøen og synge flerstemt av full hals med trommisser som gjorde jobben sin (og vel så det).
Til slutt var det buss hjem, eller til bedehuset. Vi sang hele veien hjem også, ikke like pent og vakkert hele veien. Sang alle melodi grand prix junior -sangene vi kom på og sånt. Fremdeles av full hals, selv om det ikke lengre betydde at det var særlig høyt. Helt på slutten av turen hadde alle vondt i halsen. Så kom vi til bedehuset, hvor vi visste at lagsmøtet var og hadde hatt kanelsnurrer, så hele gjengen trampa inn og sprang og gjømte seg til de skulle komme opp. Men så viste det seg at de ikke kom, så vi "lista" oss ned og stjal kanelsnurrer istedenfor.
Nei, for en gjeng sier jeg bare! :D

TenSing og Barnegospel -konsert

På søndag hadde vi (tensing) konsert sammen med barnegospel i Elvebakken kirke. Om det gikk bra? Joda, vil nå si det. Ten sing har nok sunget bedre, men vi sang absolutt bra. Er så gøy å synge i det lille koret med så masse trøkk, og enda bedre blir det med 50 synge-gale/glade barn fra barnegospel synger med av full hals! Hurra for å synge ut av full hals med store smil sammen med en hel gjeng med andre som gjør det samme!
Men søndagen var også en stor nedtur. Jeg har hele min oppvekst vert en av de større elevene i klassen, altså av de høyeste. Og, jeg har helt til søndag levd i tro om at jeg var like høy eller høyere enn alle andre. Men så målte vi oss litt i forhold til hverandre i en pause, og jammen var jeg ikke av de minste. Og nå, plutselig, føles det som jeg har krympa minst 10 cm og jeg ser verden fra en helt ny vinkel. Egentlig spennende, selv om det selvsagt bare er tull. Men det føles iallefall sånn.

Idag i kontakttimen lærte vi hvordan man kler seg, oppfører seg, konsentrerer seg og takler nerver på konsert, for ikke å snakke om at vi alle måtte trene forran klassen en og en på å bukke. Da tenkte jeg at det vil jeg ikke vite engang, for verken "ti-stillt'ing" eller "ikke le når du står i koret på konserten" eller "ikke gaul høyere enn resten av koret sammen med Eirin der vi faktisk kan teksten" satt helt på plass på søndag. Men igjen, så fantastisk gøy det er å synge i et kor, der det er lov å synge ut med den stemmen du har. Hurra for ten sing og barnegospel og Eirin og Gjertrud ved siden av hverandre i koret!

Økonomisk gris

Bjolle har kjøpt seg lypsyl. Først kjøpte han en, men det var en såpe. Så kjøpte han en til, og den mener han er så bra fordi den er økonomisk. Han mente økologisk. Vi sa at lypsyl er laget av grisefett. Så sa han at lypsylen var økologisk fordi grisen hadde spist frittgående høns.

Konklusjon: For at en gris skal være økonomisk, nei økologisk, må den spise frittgående høns.

Kristine rundt en busk

Her er sangen jeg og Oda skrev i SFO- timen igår. Dvs, Oda dikta og jeg skrev. Melodien er "så går vi rundt om en enebærbusk". Må si jeg er meget fornøyd med denne sangen, og det virka som om alle andre også mente dette var en spesielt god tekst. Rett og slett en hit!

Kristine har hatt matteprøve idag, prøve idag, prøve idag.
Hun får en 6'er i alle fag, tidlig en mandags morgen.

Så gjør hun så når hun skriver sin stil, skriver sin stil, skriver sin stil.
Dette blir 6'er uten tvil, tidlig en tirsdags morgen.

Så gjør hun så når hun leser sin bok, leser sin bok, leser sin bok.
Dette er sånn Kristine blir klok, tidlig en onsdags morgen.

Så gjør hun så når hun synger sin sang, synger sin sang, synger sin sang.
Hun øver på sangleksa dagen lang, tidlig en torsdags morgen.

Så gjør hun så når hun skriver en sats, skriver en sats, skriver en sats.
Dette blir bra og det er ikke flaks, tidlig en fredags morgen.

På øvings rommet hver bidige dag, bidige dag, bidige dag.
Kristine og Fredrik har blitt ilag, tidlig en lørdags morgen.

Så gjør hun så når hun spiller trombone, spiller trombone, spiller trombone.
Kristine blir nok en kjempeflott kone, tidlig en søndags morgen.

Firhendig Strauss

Idag har jeg gjort masse. For eksempel har jeg vert på skolen, hvor jeg for eksempel hadde gym sammen med de 4 andre fra klassen min som hadde gym idag. Så har vi hatt hørelære, og jeg overlevde leksa denne gangen og. Blir skumlere og skumlere (vanskeligere) i ekstramfart med de leksene i det faget, synes jeg.
Noe som ikke er særlig skummelt, er norsk. Vi leser og leser bøkene som er nominerte til ungdommens kritikerpris. Foresten hadde AK 18'års dag idag! Hurra for Ann Kristin! Vi sang bursdagssang i SFO- timen (siste time på fredager, norsk). Bortsett fra å synge bursdagssang skrev jeg og Oda (eller jeg skrev, Oda dikta) en sang om Kristine på julemelodi. Skal legge den ut i bloggen min ved en senere anledning. Etter det var jeg 1,5 time på skolen enda, hvorav halvparten gikk til øving på piano.
Deretter gikk turen til stallen til min vakre lille hest, for så videre til bossekopmarkedet sammen med Signe, Enya og Mari. Smultringer og lakris, nye ullvotter og ullsokker og bare litt tradisjonell kiking. Så, etter å ha spist deilige varme smultringer gikk turen til prix, og videre innom stallen og så hjem til meg. Hit fulgte også Enya med, og så spilte vi piano i vel 3 timer kun avbrutt av middag. Vi øvde og øvde, og det gikk fantastisk bra! Vi spiller firhendig, og du og du så gøy det er!
Og sånn gikk dagen i dag.

Bæsj

Idag fikk jeg en bok av Eirin, som hun hadde kjøpt til meg siden hun tenkte på meg da hun så den. Den heter "bæsj", og jeg blir ordentlig glad vær gang jeg leser den. Også blir jeg ordentlig glad fordi Eirin kjøpte den til meg, også blir jeg ordentlig glad fordi jeg får kjenne Eirin. Hurra!
"Ah! Min lille bæsj!!"
Terningkast 7

En dag igjen

Dette er siste dagen jeg må isoleres. Imorgen er jeg offentlig tillatt igjen, hvilket jeg ser fram til. Åh, jeg kommer ikke til å klare å holde munnen igjen et sekund imorgen! Stakkars Bente, vi har norsk fagdag. OGSÅ HAR JEG BESIFRING :D Piano! Hurra! Har faktisk ikke øvd noe særlig mens jeg har vert syk. Enda pianoet sto rett vedsidenav og fingrene klødde etter å spille på det. Det var liksom en så utmattende tanke å ikke skulle sitte i sofaen. Men, nå er jeg snart ferdig med svineinfluensaen, og fyttigrisen så gøy det blir :D

Årets halloweenkostymeforslag

-Finnes ikke tvil om årets beste halloweenkostyme. Munnbind -folk vil garantert bli redde (for smitten de tror du bærer med deg). Foresten, så kan jeg ikke begripe hvordan noen vil spise godteri de samler rundt overalt, spesielt ikke nå i disse smittefarlige tider. Hvis noen lurer, så er det ikke en god ide og være litt for lite bekymra for denne "oppskrytte svinepesten".

Jeg har svineinfluensa. Begynte å få litt feber tirsdags kveld, og natt til torsdag ble det mer feber enn søvn. Onsdag innbilte jeg meg at jeg var frisk, dro på skolen og frøys der hele dagen med antakelig rundt 40 i feber. Torsdag var feberen høyest målt til 40,88 grader, og lavest til 38,6. Gjennomsnittlig rundt 39,3.
Idag har jeg ikke hatt feber. Prøvde meg på at jeg var frisk, i god tro om at folk skulle tro at man gikk fra 40.88 i feber til frisk. Feberfantasier. Lyktes naturligvis ikke, og fikk dermed ikke dra til Tromsø sammen med de andre til første BYSO samlinga i år. Så nå sitter jeg og sørger, ser på TV og diskuterer alt på TV'en med Mari over MSN. I morgen blir det svinehallovin for alle grisifiserte stakkarslige bekjente hvor vi regner med å få det ubegripelig spennende.

Det finnes også positivt om dagen. Fikk fiolinen til Anne Ma opp til Alta etter at den har vert i Oslo en stund og blitt fiksifisert. Fikk den hit på onsdag, men prøvde den ikke før idag da min allmentilstand ikke syntes noe om det før. Ble imidlertid nokså sjokkert da fiolinen skal være lite spilt på og dessuten har lugge uberørt i lange tider. Klangen var spesiell, vet ikke helt å sette ord på den ennå. På en måte litt "utelukket og kald", men med en så vanvittig varm klang likevel? Nei, vi får se det ann.

Oppstryk -med full effekt

"La de små barn komme.. først."

Dette blogginnlegget skal ikke bare være for oss som var til stede og allerede skjønner alt, men jeg velger også å legge en kommentar under det beste ved oppstryk i Hammerfest høsten 2009, slik at folk som ikke var der (kanskje fordi de ikke rakk flyet (HELGE)) også skal forstå litt. Men, ikke BARE for Helge (som ikke rakk flyet sitt), litt for andre uforstående som kanskje har flytta fra oss og sånt (HANNE) eller bare ikke kom (INGEBORG).

Svineinfluensa-smågodt på narvesen -hvordan klarer folk å spise det?
Vet ikke helt hva man skal si til denne.. Men smågodt uten lokk i en narvesenbutikk med høyt besøkstall i disse svineinfluensatider frista ikke meg. Men, det var narvesen som hadde smågodt til 6,90,- -ikke de andre butikkene. Det resulterte i at Ina gikk bort til mannen i kassa og spurte om det fantes flere narvesenbutikker i Hammerfest.

Schön Rosmarin -med en udiskutabel fiss!
Denne sier seg jo nesten selv. Fissen er udiskutabel. Det er ikke en F, og heller ikke noe midt mellom F og fiss.

Signes nye silkebukse med bæsjesnarvei
(Glidelås i rumpa)

Anne Gudruns gnagsår i rumpa
Mye iro -sitting + teip i rumpa/på buksa

Gjertruds nye pensko
Kjøpte meg pensko. For første gang på 4 år stilte jeg på konsert iført pensko. For 4 år siden stilte jeg med Ninas innesko. Siden har det gått i turkise ullsokker, så Signe var rimelig fornøyd med meg etter dette innkjøpet.

Rømningsvei i full panikk -alt du gjør for å beholde egoet ditt
Den siste Ritter Sport Cappuccinosjokoladen fra Tyskland er for verdifull til å dele med seg. Jeg og Signe styrta fra de andre. Flukten ble lang, det kom tilfeldigvis haugevis av kjentfolk akkorat under rømningen. Men etter å ha kasta seg bak dører, inn ulovige ganger og rett i vinduet så alle oppdaga hvor vi var fant vi oss en krok. Sjokoladen smakte godt. Flaks at vi fikk den helt for oss selv!

Jeg var forelsket i Per
Finnes det kulere vokalist enn Andrea? Andrea Ødmann og hun andre Andrea i B- orkesteret skrev en tekst til kjærlighetssangen som orkesteret spilte, og da måtte de jo nesten bare synge den på konserten også. Med mikrofoner og greier. De sang så pent med vakre strykere samt Ninas vakre pianospill i bakgrunn. Teksten var nesten det beste! "Jeg var forelsket i Per, ja det var helt spesielt. Nananananananana, han var en stor profet. Men det som var spesielt, var at vi var så fine sammen. Jeg var forelsket i Per," osv.
Denne gøyale tingen kan vi faktisk både gråte og le av. Gråte over de nydelige stemmene som fremførte sin selvkomponerte vakre melodi, og le over to små søte A- orkesterjenter som på konserten sto rett forran meg og hviska "stakkars de som må synge DEN sangen!". De var nok ikke gamle nok til å skjønne hva ekte kjærlighet er ;)

Oppstrykiaden erstattet med motekonkurranse
I vår arrangerte Torjus og Andrea "Oppstrykiaden" -en talentkontkurranse for noen få utvalgte kandidater. Jeg, Signe, Anne Gudrun, Lene, Pär og Nils var de heldige som fikk delta, og Nils stakk av med seieren med sin fantastiske "kjente-pianostykker-remix-improvisasjon" med de nydeligste overgangene mellom sangene. Vel, i år fikk vi en enda bedre konkurranse.
Denne gangen ble ikke folk utvalgte til å være med. Alle var med, uten å vite det. Andrea og Torjus studerte nemlig alle klær nøye i helga, før de kåret beste mote. Andrea meddelte Malfred med et høytidelig bukk og håndhilsen under fellesorkesterøvelsen at han hadde vunnet "beste mote" overlegent!

Krøller
Ina fletta håret til Signe mens det var vått, lørdagskvelden. Så tok Signe det ut rett før konserten, og fikk helt sjukt med krøller. Signe spilte forøvrig en fantastisk versjon av Svendsens Romanse under konserten. Følte jeg måtte få det med i bloggen, og det ble mest naturlig å putte det inn her.

Spilleglede
Vi fikk mange nye Malfred- ordtak denne helga! Til gjengjeld fikk vi ikke like mange "RATTATTATTA, ikke uauauaua"'er. Litt mindre energisk enn det vi ofte pleier å se Malfred, la oss ta det som et tegn på at vi allerede spilte "RATTATTATTA" uten at han trengte å si noe på det. Men ikke minst så var det GØY å spille. Som alltid. Malfred er og blir tidenes dirigent og fiolinlærer for min del.


Tenkte å runde av nå. Håper alle som ikke var med angrer og har det vondt inni seg. Runder av med det som ble denne Oppstryk's mest hørte fra Malfred, som også beskriver helga godt;
Oppstryk -med full effekt!

Tyskland

Høstfarger og sol, og minst +20 grader vær dag. For ikke å snakke om hele natta også. Og 28 grader her en dag. Is, SJOKOLADE, hyggelige folk som man har savna 1 år (og noen 3) og Signe da. Sveits og Tyskland og besteforeldre og pappa og hipp hurra! Klær og godteri. Og desverre, som Signe sa; det er nok ikke bare kofferten som er tyngre når vi kommer hjem...

Eventyret om alle de andre

Som kjent for mange (iallefall de som leste forrige blogg xD) så er det bare Mozart som ikke rota seg bort under flytting fram og tilbake det siste året. Men nå har faktisk mamma bestilt Eventyrene om de andre 4 også :D Hipp hipp hurra! Så nå har de det med å forte seg hit altså! Synes godt de kan komme før jeg drar til Tyskland PÅ LØRDAG :D

Eventyret om Mozart

Nå sitter jeg og hører på Eventyret om Mozart, av Minken Fossheim. Som så mange ganger ellers. Jeg elsker de CD-ene, rett og slett. Alle sammen, faktisk. For jeg har alle. Men akkorat nå etter 2x flytting på 2 år så finner vi bare Mozart. Så nå kan jeg den ganske utenat. Men det gjør ingenting, eller det gjør såklart masse at jeg ikke finner de andre! Men jeg går ikke lei Mozart likevel. Jeg kan høre den hver eneste kveld enda mange år før jeg blir lei den CD-en.
Ta av deg ringen! Ta av deg ringen!

Vitaminbjørner i vinduskarmen

Vitaminbjørner er fantastisk. Vitaminbjørner i vinduskarmen er enda bedre. Det er så mye morsommere å stå opp for å endelig få spise 2 deilige vitaminbjørner. Dvs, hvis du ikke får en oransj da. Det er ikke lov å jukse å levne de oransje til slutt! Men, å ha vitaminbjørnene i vinduskarmen er som sagt utrolig fantastisk. Da må jeg nemlig ta opp rullegardingreia mi, og vips så ble det lyst og vips så ble jeg våken. Men det brutale morgenlyset blir bare helt glemt i gleden over de fantastiske vitaminbjørnene. For å sikre at jeg blir ekstra våken har de laga barnesikring på lokket.

Humor på topp i geografitimen!

Vi har Karl Atle i Geografi.
"Hvor mange mursteiner gikk til rådhusplassen i Oslo da den ble bygd?"
*ingen vet*
"Ingen. Har du noen gang hørt om en murstein som kan gå?"

Her drar vi ikke ut tida altså :p Nå deler alle i klassen en gåte, haha.
Geografi er litt gøy :D

Anna

Kom hjeem før jeg savner meg ihjel!

Begravelse

I dag var det begravelse. Det er noe jeg heldigvis ikke har vert mye i opp gjennom årene. Dette var 2. gangen faktisk. Men begge ganger med en alt for liten kiste i midtgangen. Under begravelsen slo det meg hvor annerledes alt høres ut; hvor vakre de gamle, "kjedelige" salmene egentlig er. Hvor dype tekstene er, og alt det som kan ligge bak dem. Hvem skrev dem?
Noe annet som trengte seg gjennom triste tanker var bibelversene som ble brukt. Det var stort sett de man har hørt før og kjenner godt, og gjerne kan utenat. Men også de hørtes likevel helt annerledes ut, og fikk en helt annen klang og mening. Min første tanke da var så forferdelig triste de alle ble, men etter hvert så ble det egentlig vakre ord. Trøstende ord, enda så triste de hørtes ut.
Det er så trist å ta farvel med noen, og helt forferdelig å se andre gjøre det. Thomas var en utrolig skjønn gutt, og jeg er kjempeglad for at jeg fikk bli litt kjent med han. Særlig i dramagruppa vår i ten sing før altanatta fikk vi se gutten med humor på plass og glimt i øynene. Det er ganske uforståelig at en sånn flott ung gutt ikke skal få fortsette å glede andre. Tusen takk, Thomas.
I begravelsen ble det spilt en sang jeg ikke kjente til fra før. Den snurrer og går enda i hodet mitt, for den passet så godt inn. Den var så vakker, og gled så godt inn i stemningen i kirka. Den passet inn i alt det triste, samtidig som den var fylt med trøst og håp.

Alle har hast, ingen har tid, alle har sitt å gjøre.
Hvem bryr seg om at jeg er redd? Ingen har tid til å høre.

Gud har jo tid, evighet, ja, tid til å lytte stille.
Han gjør meg glad når jeg er redd, når jeg har stelt meg ille.

Hører du, Gud? Om jeg var slem, er jeg jo en av dine!
Alt blir så trygt når bare du holder hendene mine.

Ten sing sang "May the road" i begravelsen. Det er en sang vi har sunget flere ganger dette året, mens Thomas var med. Det føltes veldig riktig å synge den, selv om vi manglet en viktig stemme i koret. Sangen passa godt. Så som skrevet i tidligere blogg og sunget idag:
Until we meet again; may God hold you in the palm of his hand.

Klassetur til Skjerrahytta

For 1 uke siden, altså onsdag til torsdag forrige uke, dro jeg og den fantastiske klassen min (2MUS/DRA) på klassetur til Skjerrahytta. Det var utrolig gøy og koselig, vi lekte kikabo og politi & røver halve natta. Grilling og bål, gitar og sang og masse fine folk. :D
nesten alle bildene er fra Oda :)

Hiv o hoi

På tirsdag feira Signe 17'års dagen sin, så da var huset til fam Johansen overfylt med glade sjørøvere. Selv var jeg Kaptein Sabeltann, kulest av alle. Sjørøvermusikk, fantastiske kaker, Kaptein Sabeltann -film, sjørøvermusikk og masse sjørøvere, himmel og hav så morsomt det var! Skattejakt også, en hel gjeng pirater løpende rundt på kvelden til latter for hele nabolaget.

Power to the people!

Et lite utvalg vakre bilder fra dagen etter KS, da vi overnatta hos Nina.

Tilbake til barokken

Tidenes deiligste boblebad

Mozart, Mozart, Mozart!

Fiolinkassebrev

Sukker hele natta

PIZZA

Og gode venner.

POWER TO THE PEOPLE!

Alle bilder er tatt av Ingeborg 2 (bildet over) eller med hennes kamera.

Noen ting henger ikke på lyktestolper

-Og hvis du treffer en ting som ikke gjør det, er det nok best å henge den på en. Det samme gjelder løver. Ser du en som ikke henger allerede vil jeg anbefale deg å henge den på nermeste lyktestolpe med en gang.

Kommunikasjonsproblemer

Denne her tar både kaka, kaffen og eventuelle andre søtsaker til, altså.

Jo, altså. På Kirsten Sand -kurset (fiolinkurs) og i BYSO (symfoniorkester for nord skandinavia) som jeg begge er med i, kommer det alltid russiske deltakere også. Og, de siste ca 7 årene er det 3 stk som er på samme alder som meg som har vert der hver eneste bidige gang. Og hver eneste bidige gang har det vert litt kipt at vi ikke kan snakke særlig sammen, da de fårstår minimalt med engelsk og vi ikke kan russisk.
Dette kurset fikk vi i ettertid høre at det var siste gang vi traff dem, sannsynligvis. I tillegg fikk vi ikke sagt ordentlig hade, fordi de hadde det fryktelig travelt med å komme seg til flyplassen etter konserten. Så, da føltes det naturlig å skrive til ei av jentene, som jeg satt sammen med dette kurset, og si litt hade. Så skrev vi nå litt fram og tilbake, og diskuterte at det var synd vi liksom ikke fikk prata ordentlig ogsånn.
Og så kom det da. Hun svarte at ja, det var synd. Hun satt nå med oversettelsesprogram, hvilket jeg kanskje allerede hadde gjetta utfra setningsoppbygninger og liknende. Iallefall svarte hun det, at de lærte nemlig ikke engelsk på skolen. De lærte tysk. DE LÆRTE TYSK!
Spagetti altså! Jeg èr jo tysk! Jeg kan jo tysk!
Er det sånt man kaller for kommunikasjonsproblemer?

Kirsten Sand -kurs 09

Frys, esel, varulv, president, daglige prixturer, "dansere" -diskusjoner, fiolinkassebrev, sjokolade, tegnefilmer og all slags annet underholdende tull. Masse fiolinspilling, improvisering, øving og lytting. I år klarte jeg alt på alle sangene. Det er første gang. Og viktigst av alt, spilleglede. SpilleGLEDE.
Starta KS 09 dagen før det egentlig begynte, med en spilletime hos Malfred. Der spilte vi gjennom alle sangene vi skulle spille, hvilket ble mitt aller første møte med en rekke morsomme sanger som jeg egentlig gjerne skulle øvd på før kurset siden de var så morsomme å spille.
I år forlenga vi KS med en dag etter kurset også. En hel gjeng samla seg i drømmehuset til Nina etter en tur på byen etter konserten, hvor vi spiste pizza, lekte, spilte kårt, snakka, laga oversvømmelse på luksusbadet under boblebad, og lo av Helge på ukm.no.
Konsert og huskonsert gikk bra, lærte en hel del i år og er mer enn klar for å øve framover. Fikk en fin plass i orkesteret, satt sammen med russiske Marina hvilket også var veldig gøy. På andre siden satt Ingeborg og Ingeborg, noe som ikke gjorde saken verre akkorat. Forøvrig bør det tas med at Lene/Michael Jackson ikke er like kul lengre, og at hunden til Ingeborg 2 er kjempesøt.

Ingeborg 1, Gjertrud, (Eivind,) Helge & Marina

S-S-S-S-S-S -intern humor på høyt nivå, rett og slett en uke av høy kvalitet.

Kammermusikkgruppa (over og under) merk spilleglede!

Power to the people!

Candy

Jeg skal passe hamster! Helt til søndag. Søskenebarnet mitt sitt hamster; Candy. Den er bitteliten og sover hele dagen, også kan den spise masse peanøtter og ha i kjeven så du koser mer med peanøtter med pels over enn hamster, egentlig.
Helge skjønner ikke at det ikke er normalt å gå tur med et hamster. Eller er det det? Han synes jeg skal ta den "i et tau" og passe på å ikke trø på den, og jogge tur med den. Det synes jeg hørtes ut som en dårlig ide som ville se sånn passe rar ut også. Men den er jo bare våken om natta, så de eneste jeg ville kunne støte på på joggeturene ville jo være andre folk som var ute å jogga med hamsteren sin.

Is og skyer

Sommerferien så langt har gitt meg to tanker. Ja, hele to tanker!

1. 1. Hvis været er piss, og du føler deg litt pissed innvendig og så slipper du iallefall å irritere deg over at det er fint vær mens du ikke føler det så fint.
2. 2. Om sommeren er det fint med is.

Takk til Heta som hjalp meg å formulere tankegangen min.

Eh?

Bikini

Helge: E det veeldig mange som går i bikini i Alta liksom?
Gjertrud: Jaa, eller neei, eller joo?
Helge: Kor da liksom? I city?
Gjertrud: Nei, på stranda vel din tulling! Eller badevannan.
- Glede du deg mer til å flytte hit nu?
Helge: Nei, gruer mæ. Vil ikke gå i bikini.

Avslutninger

Lagsavslutning, skoleavslutning, folk-som-flytter avslutning, ten sing avslutning, fiolinavslutning, avslutning, avslutning, avslutning. Ganske trist, fylt av uvitenhet og gjerne utrygghet. Og fullt av spenning og nye muligheter. Men kanskje mest trist. Heldigvis var de fleste avslutningene bare for sommeren. Det kommer nok blogger med noen bilder av litt spesielle avslutninger i år.

Alta Soul & Blues Festival

Alle bilder er tatt av pappa, fra Angela Brown -konserten.

Kan ikke si jeg har fått med meg alt for mye, egentlig. Men fikk med meg to konserter, som begge to gav meg masse. På lørdag var det 1 time med kult- bandet, som vanlig veldig bra. Så 1 time med ASBF- storband, som jeg ikke visste så mye om, foruten at det var 3 vokalister; Hege, Eirin og Andreas Martin. Også dette var utrolig bra, Eirin sang nydelig som alltid. Og Andreas Martin; det må oppleves. Visste at han var talentfull og flink, men han tråkka vellykka til og sjokkerte positivt til de grader.

Så var det konsert nr 2; kirkekonsert med Angela Brown. Med Alta ten sing som oppvarming. Bjarte, Eirin og Anna var solister, så vi hadde godt program. Veldig lite kor, men masse trøkk og engasjerte folk gjorde det til noe av det beste vi har gjort antakelig. Heldigvis, for da visste vi enda ikke stort mer om Angela Brown enn at hun var stor og mørk og kjent. Ingen ble skuffa. Helt ekstremt å høre en svær, mørk souldronning med mørk og fantastisk klang i stemmen live! Du og du. Fantastisk person rett gjennom. Må ikke glemme bandet helt heller, veldig bra det og. Jeg har vert med å varme opp for Angela Brown. Selveste Angela Brown, folkens!

Får du noen gang anledning til å høre henne, så ikke nøl!

Alta Ten Sing & Angela Brown