Lagsweekend Alta 2010

Denne helga har det vert lagsweekend på Solvang her i Alta, som hvert år. Og, som hvert år, var det utrolig bra! Tenker inni meg nå at dette innlegget skal bli en kort oppsummering, kjenner inni meg at jeg har masse å si, og lurer på om det blir langt eller kort; enten et tappert forsøk på å forklare ting med mange ord, eller bare å la være å prøve og skrive kårt hvordan det var?

Team Compass var med på leiren, det var veldig fint og gøy å ha dem der. De har foresten vert her siden forrige helg -da på konfirmantleir som jeg var ungdomsleder på, så hadde de konsert i kirka på torsdag, som var veldig, veldig bra, og så nå. Men tilbake til leiren, ja! Vi har hatt det superfint, iallefall jeg! Gode andakter, godt fellesskap, bra lovsang, konsert, fin gudstjeneste, bra kveldsmøter og korssamlinger, mange klemmer, og ikke minst Gud.

Blir vanskelig å plukke ut bare noen ting å fortelle.. Me får sjå. På lørdag hadde Trine fra teamet bursdag, 21 år. Jeg, Signe og Anne Gudrun vekka henne med bursdagssang med våre vakre morgenstemmer. Jeg og Signe hadde "ramme rundt middagen" seminaret, og gruppa ble enige om å arrangere 80'års dagen hennes på eldrehjemmet. Alle fikk en sykdom/rolle i døra på vei inn, og alle spilte utrolig bra med! Selv var jeg sykepleier; hjalp folk å spise, tok våpen fra truende eldre damer, roa ned folk og prøvde å begrense matkrigen. Det var sjukt gøy, folk spilte med som bare det, og golvet så ikke ut etterpå! Trine fikk bursdagskake med 80 bursdagslys på.

På korssamlingen på lørdagen lå jeg på golvet, og så over alle lysene på korset. Det slo meg hvor fort blikket gikk forbi de gjennomsnittlige lysene, mens de som brant svakest og de som brant sterkest, fanga blikket mitt med en gang. Etterpå så jeg rundt meg på de andre folkene som satt igjen, det var mange av de man så litt for fort forbi på. Kjære Gud, hjelp meg å se alle sammen!

Søndags morgen; siste dag på leir. Siste dag- følelsen kom med en gang. Det er ikke en god følelse, egentlig, du har hatt det så fint, også skal det bare være over plutselig? Men vasking med positive mennesker gjør meg alltid så glad, og innen gudstjenesten var begynt var jeg bare overfylt av lykke. Lykkefølesen bare vokste og vokste gjennom gudstjenesten og, og er der fremdeles. Selv om leiren nå er slutt, og jeg sitter alene i sofaen her hjemme, livet raser videre og leiren nå er over og fortid.

Men Jesus, han er både fortid, nåtid og framtid, og akkorat nå har jeg det helt fantastisk sammen med ham. Ja, for jeg sitter jo egentlig ikke i sofaen helt alene, for Jesus er her. Jesus er alltid med, og akkorat nå kjenner jeg det ekstra kjempegodt, og det er veldig fint. Hver gang jeg tenker på noe trist eller usikkert, så fylles jeg bare med lykke inni meg, det er rart skal jeg si deg! Men akkorat sånn er det. Og sånn kan deg jo godt være! Som Christel leste under bibeltimen; Vær ikke bekymret! Matt 6,25

Takk for en flott leir, ha en velsignet uke og skjekk ut www.myspace.com/compasssound

livet med to hjerneceller for lite

Det er ikke alltid så lett. Ask er her (storm/"storm"), eller har vist vert her, så jeg måtte gå gjennom fjøsen for å hente høy. Så tenkte jeg "hei, der er Torbjørn!" og så tenkte jeg "nå gjør det vondt et sted" og så tenkte jeg "fillern, jeg glemte fingeren i døra". Så tenkte jeg, ånei, ikke se på det, Gjertrud! Den føltes litt flådd ut. Men når det føles ille, da kan jeg ikke la være å se heller. Så så jeg, og ble særdeles letta når jeg så at det såvidt var flådd til blods bare.

Jeg traska videre gjennom fjøsen til høyet. Åpna døra, og lukka den bak meg. Så merka jeg at fingeren føltes litt opphovna, og kjente etter. Joda, den var klemt nokså ordentlig. Jeg så for meg at den holdt på å blø ihjel igjen, og måtte skjekke. Og da jeg så nermere etter, merka jeg at selv om døra hadde truffet selve leddet, og ikke fingertuppen, så hadde det blitt klemt så hardt at neglen hadde åpna seg fremst og det dryppa blod fra fingertuppen.

Så tenkte jeg at, oi, nå har jeg gjort det skikkelig. Etter det tenkte jeg at, ånei, sånt bruker jeg å bli svimmel av å se på! Og så kjente jeg at det var ikke tvil om at jeg ble det. Så, der lå jeg i høyet i 10 min, og tenkte at det ville være upraktisk å svime av siden ingen ville leite på en stund, og jeg gjerne må vekkes når jeg svimer av. Taket var ganske svartprikkete da, men etter disse 10 min kunne jeg jammen sitte oppreist de neste 5, og så plukke med meg høyet og traske ut til bilen til min kjære far og kjøre hjem. Nokså svimmel.

Ingen skade skjedd, altså, foruten sår på fingertuppen. Er ikke det drømmen for en fiolinist, pianist og kontrabassist? Så, dersom noen har en hjernecelle eller to (det ville hjelpe MYE! tredobling jo) å donere bort til en trengende pike, så hyl ut. Har illustrert det hele i paint.

Magedyret

Inni magesekken bor Magedyret. Det er det som spiser opp maten du spiser, slik at du blir sulten igjen selv om du har spist. Når Magedyret har spist opp all maten i magesekken din, blir det sultent. Det er ikke fordi den har et Magedyr i magesekken sin, Magedyret er alltid sultent. Sånn er det bare. Og når den ikke får mat, så brøler den.

Nå synger mitt, Signes og Oda sitt Magedyr kvartett sammen.

www.blink.lol.fred.bob.kåre.org-leif

Dagen idag har vert ekstremt latterfylt. Vel, jeg vokna enda mer for sent en vanlig, trøtt etter å ha vert hele helga i Tromsø og spilt fiolin i BYSO (symfoniorkesteret), kommer egen blogg om det. Dagen starta med 4 timers satslæreprøve -får du det bedre? Jaja, jeg satt sammen med Enya, og selv uten headset tror jeg det gikk ganske greit faktisk. Ikke at jeg hørte hva jeg skreiv da; uten headset! :p
Så var det pianotime. En helt grei en. Begynt på Elegy av Grieg (op. 38 no 6), også fikk jeg en Sonatine av Beethoven, i F. Hadde kontrabasstime også, det gikk vel ikke like bra, sliten i armene, men jeg fikk en ny sang å leke litt med, og den funka egentlig veldig fint! :) Men har lyst å spille klassisk..
Så var det dagens høydepunkt; TYSKTIME! Jeg er ikke sikker på hva vi gjore i starten -men jeg vet hva jeg gjore. Jeg laga meg blink! Sånn som jeg hadde i 5. klasse. Jeg, Oda, Signe og Helge er nå på blink, og får ut alle fjortiss-tendensene (/fortizz-tendenseneh) våre der. Det er sjukt gøy! Det ble så mye bråk og fnising, at Oda, som satt mellom meg og Signe, måtte forflyttes i klasserommet. Og, da måtte vi jo snakke høyere, hvilket førte til at Oda måtte flytte til andre siden av klasserommet. -Hvilket førte til at vi måtte prate kjempehøyt! Hadde HELT latterkrampe! Alt var morsomt.
Det dumme var, at jeg ikke klarte å oppføre meg overfor Frk. Frost heller. Vi skulle bli kjent med ordboka og finne ut av genitivformene i den. Jeg jobba ikke i det hele tatt, satt bare og prata/ropte og lo meg ihjel. Da Frk. Frost kom bort til meg midt i en ordentlig latterkrampe og spurte hvordan det gikk, presterte jeg å svare "den vil ikke si hva den heter". "Hæ?" sa læreren. "Hei, jeg heter Gjertrud. Hva heter du, sa jeg til boka, men den svarer ikke" sa jeg.
Vel, jeg døpte boka. Den ble hetende "Fred Kåre". Ikke Fredd, men Fred, som i verdensfred liksom. Oda sin ble døpt Bob Kåre, og de var søsken. Læreren gikk videre til Oda. "Eiscafè står ikke i ordboka" sa Oda. Se på "cafè" istedenfor, sa læreren. "Men det er ingen ord på C her" sa Oda. "BOB staves med C, sa jeg." Så var timen slutt.
Imorgen skal vi ta speil- profilbilder til blink.

www.bloggmotivasjon.de

Noe med tysktimer gir meg alltid lyst til å blogge.

Smartrud

Hei, jeg heter Gjertrud. Jeg er 17 år gammel og bor i Finnmark Kommune.
Du kan kalle meg Smartrud, det passer bedre.

Hamburger- Ambjørnsen

Vi har tysk nå. Jeg liker tyskklassen min! Læreren har sånn elevsamtaler, og hele klassen ble enige om å drøye tida max så vi slipper gramatikk når vi er ferdige. Og, det funker dritbra! Kim leder klart foreløpig -han prata over 15 min med ho! Respekt!

I mellomtida har vi fått en oppgave. Vi skal skrive en dialog mellom en tysker som spør en nordmann om Ingvar Ambjørnsen. Jeg jobber sammen med Signe, og vi tolka vist oppgaven litt annerledes enn de andre.. Vel, her er det!

Hallo!
Hei.
Kann ich dich etwas von Ingvar Ambjørnsen fragen?
Ingvar Ambjørnsen? Det er litt vanskelig å svare på siden jeg ikke skjønner tysk for jeg er norsk. Men jeg regner med at du spør om når Ingvar Ambjørnsen er født. Han er født den 20. mai 1956, i Tønsberg.
Wo ist er geboren?
Jeg vet ikke helt, men han er en forfatter.
Wie viele Bücher hat er geschrieben?
Det er litt vanskelig å forstå.. Men han ble født i Tønsberg!
Wohnt er jetzt in Hamburg?
Hamburger? Ja det liker han sikkert. Hvem gjør vel ikke det? Eller mener du kanskje at han bor i Hamburg? Han bor i Hamburg, ja visst, ja det gjør han.
Ach, ja, Hamburg! Da wohne ich. Hast du vielleicht da gewesen?
Han har skrevet en mengde bøker. Pelle og Proffen for eksempel.

Er hat ja ”Elling” geschrieben, gibt es mehrere Bücher von ihn?
Elling, ja, ja! Det er en fantastisk film! Har du sett den, kanskje? Bra film, det, ja.
Ich verstehe nicht... Sprichst du Englisch? Do you speak English?
English? Yes, of course!

Tysk er gøy! Iallefall når man kan sitte på tyskchat.de / msn / tyskface.com / deutschpferd.de / deutsch.no / tysk.no / facebook. Eller lol.no, som Oda pleier å si. Ha en fin dag!

Hvordan oppstår kvikkleireskred?

"4.) Kvikkleireskred kan for eksempel oppstå hvis Harry Potter vil det og tryller det. Hvis ikke, så er det antakelig vis fordi leira bor på et ubekvemt sted og har lyst å finne seg en ny plass å bo.
Ja, men kanskje Potter har spist opp saltet..?"

Vi fikk igjen en geografiprøve vi hadde før jul idag. Dette var mitt svar og Kakken's kommentar på oppgave 4; "Hvordan oppstår kvikkleireskred?". Kan virkelig ikke huske denne prøven.. Må ha fortrengt det :p

Eirin var på NÅLK

Har ikke skrevet det tidligere, og det er jo krise. Det syntes ho og. Så da måtte jeg skrive det nå. Eirin var på nålk! Eirin Sem Henriksen var på nålk 09/10 på Soltun folkehøgskole på Evenskjær utfor Harstad. Og fytti så bra det er at ho var der! :D

Dramatisk opplevelse!

Idag, for knapt 1 time siden faktisk, hendte det meg noe voldsomt dramatisk. Jeg var akkorat på tur ned trappa igjen etter å ha fått litt strikkehjelp fra mamma, da jeg mista fotfeste bare halvveis nede i trappa og dunk dunk dunk så var jeg helt nede ganske kjapt. Vel nede tenkte jeg "iiik, spring fort på rommet før jeg kjenner at det gjør vondt!" også gjorde jeg det. Ganske smart, for da jeg slengte meg i senga gjore det nokså vondt.
Men, allerede før jeg landa nede i trappa tenkte jeg ting. Det første som slår meg er faktisk ikke "ånei, dette blir vondt", men "hva i alle dager? Hvordan kunne dette skje??". Grunnen til det, er at jeg hadde på meg mine helt nye sklisokker. Altså, med sånne antiskligreier under. Det var så ironisk at vel liggende i senga lå jeg og lo høyt samtidig som jeg klynka som en valp som blir bitt i øret.
Så nå kan du godt synes synd på meg. Det gjør iallefall jeg.
Stakkars meg. Livet er hardt!

NÅLK 09/10

Hærlige folk overalt rundt deg! Får du det bedre? :D

I år, som så mange år ellers, har jeg feira nyttårsaften og dagene rundt på verdens beste måte. Nemlig på NÅLK, som i år var på Soltun folkehøgskole på Evenskjær. Havna på bibelgruppe med en hærlig gjeng, ledet av Susanne. Både der, på bibeltimene og ellers har jeg lært utrolig masse. Det har vert fantastisk gøy, jeg har fått sett igjen kjente fjes, blitt kjent med nye og ikke minst blitt bedre kjent med folk.

Meg og June

Døgnene (kanke skrive bare dagene) har vert fylt med latter, varme og lite søvn, og fantastisk fellesskap. Jeg har sunget ord, lest "bæsj" høyt utallige ganger og fått nattasanger om kveldene. Nyttårsaften ble feira med nyttårsgudstjeneste -det må nesten ha vert den beste jeg har vert med på?, for så å gå ut å telle ned sammen med alle de andre, og så få over 100 klemmer.

Øving til Edelweiss -balett på underholdningskvelden

Kunne skrevet masse mer, men tror nesten jeg heller satser på å vise litt bilder. Glemte kameraet stort sett hele tida, men fikk heldigvis tatt noen, også har jeg stjålet noen fra andre og. Før jeg slutter helt, må jeg bare ha med at steinwayflygelet i kapellet er det mest fantastiske instrumentet jeg har spilt på, også må jeg få syte litt over at jeg måtte vaske sluken på kjøkkenet TO ganger.

Vi fikk så vondt i brillene at vi tok en tur til Caroline under misjonstorget

Caroline fiksa det heldigvis! :)

Underholdning og magedans på høyt nivå!

Takk til alle sammen som var på nålk, og gjorde det til verdens beste måte å slutte 2009 på, og starte 2010 på!