Sosialantropologi

Me skal skrive eit essay om kulturmøte før og nå. "Nån må shkchive det hær esseie, det må bli mæ!" -Bente, norsklæreren. Essayet skal innehalde ordet sosialantropologi, viss ikkje blir me trekt to karakterar. Sia eg ikkje veit kva ordet betyr, satt eg det som overskrift.
Definisjonen til kulturmøte er i følgje Eirin rumpe. Sia inspirasjonen ikkje akkorat blomstra gjekk me ein (kul)tur til kantina for å sjå om dei kanskje hadde litt til sals. Der fekk me inspirasjon i massecis, og vendte glade og fornøgde tilbake til klasserommet for å skrive.

i057k tdnevliepS

Det er nå kun 30 dager igjen av min barndom, og jeg kjenner tidspresset tar på. Likevel har det vert nok en fin dag som barn og umyndig. Faktisk en helt unik dag. For, mine damer og herrer, idag ble telefonen min speilvendt! Den har nesten ikke farger mer, alt står motsatt vei av hva det pleier, og all tekst står fra høyre mot venstre. Og bildene mine er speilvendte, med minimalt med farger igjen.
Knappene fungerer som før, men når jeg trykker på den høyre knappen reagerer det som nå står på venstre side, baklengs, og det er ganske spesielt. Og når jeg skriver meldinger, så skriver jeg som før, men bokstavene kommer fra høyre og går mot venstre de også. Akkorat som overskriften, bare at bokstavene også er vendt andre veien. Og ikke nok med det; klokka teller ned! Dessuten blinker den og rister den, hopper opp og ned i full fart uten stopp. Telefonen min er fantastisk.

Sony Ericsson k750i <3

Om det å bli gammel

Idag er det bare 1 mnd igjen av min barndom (hehe, neida, vet det). De fleste ser ut til å glede seg veldig til å bli 18 år, men jeg gruer meg egentlig heller litt. Synes det fungerer helt strålende å være 17 år gammel, og 18 høres liksom så gammelt ut. Gleder meg riktignok veldig til å kunne skrive under på ting selv, men ikke til å lese og ta ansvar for hva jeg skriver under på. Vel, iallefall, den siste måneden min av min til-nå-værende favorittalder må utnyttes.

Og denne dagen kan absolutt ikke sies å ha vært bortkasta av mine få resterende dager som umyndig. Føler faktisk at jeg vet alt om det å bli gammel nå! Pianotimen min gikk egentlig veldig bra, selv om jeg var håpløs liten uforstående feiging som vanlig. Men, jeg turte å spille litt skikkelig, og så løsna det liksom litt. Så jeg har øvd noen timer etter timen (haha, timer etter time, ih). Så har jeg gjort masse mer, for eksempel ridd hesten min, spist ostesmørbrød, vert på ten sing øvelse, hatt kontrabasstime, hatt tysktime uten internett (ok, dèt var bortkasta timer av min knappe tid) og sotte helt stille og ikke tenkt en del. Alt man får tid til på en mandag!

Jøss, kjedelig blogg? Stakkars Eirin. Hun liker kårt morsom tekst med bilder. Vel, til ære for Eirin slenger jeg med et bilde som passer utrolig godt til teksten. Sammenhengen er ikke til å ta feil av.

.

Ungdommens kritikerpris 2010

Jon Øystein Flink les fra vinnerboka si "Sex, død og ekteskap"

Eg og klassen min har vore med å kåra ungdommens kritikerpris 2010. Det inneber at vi har lese 8 bøker (ikkje ungdomsbøker) og kome fram til kva for ein vi likte best. Det same har 8 andre vidaregåande klassar gjort, og saman har me kåra ein vinnar. Prisutdelinga foregjekk i hovudstaden; Oslo, og prisvinnaren blei Jon Øystein Flink med boka si "Sex, død og ekteskap".

I tillegg til vinnerboka har vi lese "Avhymninger" av Steinar Opstad, "Toget fra Ajaccio" av Anne Oterholm, "Der lyset slipper inn" av G. Moro, "Min døde mann" av Arne Lygre, "Tsjernobylfortellinger" av Ingrid Storholmen, "Min kamp 1" av Knausgård og "Alle barn er laget av ild" av Nicolai Houm.

Emil & Morten framførte "Påskepinslar" for forfatteren Opstad sjølv!

Foruten Knausgård og Storholmen møtte alle forfatterane opp på utdelinga. Det har vore eit svært lærerikt prosjekt, og tross noken leie periodar midt oppi noken av bøkene har det vore berre morosamt, syns eg. Men i Oslo skjedde meir enn berre bøker! For eksempel var klassen på tre museum på ein dag (Munch, kunstindustrielt museum og nasjonalgalleriet). Me spiste også middag på resturant på skulen sin regning, og budde på perminalen. Og så var vi på omvising på riksteateret, og tok masse t-bane. Her er det altså ikkje måte på!

Eg og Oda vart kjende med ein ekte BarneTV-kjendis!

I tillegg var me innom nokre butikkar, traff Hanne Øygard, Miriam Helms Ålien og var med fiolinane hos Wenk Wolf (fiolinen min er nå frismeld og kjem heim snart!). Oda hadde den fine kofta si på seg på prisutdelinga, me traff barneTV -kjendis (b kjendis) og spiste mykje usunn mat. Eg spiste ikkje på burger king, SÅ langt gjekk eg ikkje.

Når me fyrst skal til hovudstaden tek me han heilt ut!

Oda i den nydelege kofta si. :)

Til slutt må eg ha med to billete av ein utruleg kul fyr fra ein av dei andre klassane. Me snubla over bloggen hans uka før prisutdelinga, og viste henrykte billete av han til norsklæraren vår, Bente. Ho hylte henrykt, og da me så han på utdelinga spurde Oda om han ikkje kunne gå bort til henne å hilse på ho. Kjetil som han heitt, tok han heilt ut og ga Bente ein klem. "Slemme elevar!" ropte ho til oss, og blei sprutrød. Fantastisk! Det aller beste er at vår kritikarfadder og bibliotek -Frøydis sto rett ved sia av ho.

Det har uten tvil vore ein utruleg fin tur, eg kjem ikkje til å gløyme han med det første. Når eg får billeta som Bente har tatt, medrekna over 10 klassebillete, kjem dei kanskje hit i bloggen. Alle billeta i denne bloggen er teke av Oda.

Vinterferien

For en uke siden og vel så det var det vinterferie. Og, da dro jeg, Eirin, Mari og Signe til fjells! Nermere bestemt Bollo, til Mari sin hytte for å sove over en natt. Skyfri himmel, strålende sol og temeratur mellom -25 og -28 om ikke kaldere. 4 km å gå på ski først, med en hel del oppoverbakker.

På hytta spiste vi masse god mat, og jeg bytta lørdagen til torsdag for å kunne spise søtsaker. Egentlig faster jeg fra godteri, kjeks, saft og sånt. Is og, men med unntak. Påleggsutvalget var veldig stort; peanøtsmør, nugatti, leverpostei, agurk og smør. Og egg, men det synes ikke jeg er noe godt egentlig. Vi spilte også spill, MAD, utrolig gøy!

Vi var også endel ute, selvfølgelig! For eksempel bare ut og rase i snøen, jeg tok helt av! De andre var litt slappe, men ikke så ille heller. Var masse masse snø, og kjempevanskelig å klatre opp igjen etter å ha rulla ned bakker. Vi for på aketur også, var ute kjempelenge og akte! Vi fant en kjempebratt bakke der vi ikke så enden når vi sto på toppen, og etter en mislykka nedtur fant vi ut at det skyldtes at den gikk innover. Altså mer enn 90 grader.

Jeg og Eirin fant også ut at det var en fjellside, uten særlig mange plasser å trø på. Vi kjempa oss desperate opp igjen med rattkjelkene, og etter harde, bitre, lattermilde minutter var vi oppe igjen. Eirin akte først ned igjen, og der som berget gikk innover fulgte vel rattkjelken fjellsiden, mens Eirin fortsatte loddrett ned og landa i snøen alene. Søtt! Så for jeg, og jeg holdt kjelken fast, så jeg fløy litt. Det kilte sjukt i magen!

Var rett og slett en kjempekoslig tur! Og ja, på utebildene ser dere min fiine reinsdyrlue, mine fine reinsdyrvotter og mitt fine reinsdyrskjerf! Har også reinsdyrpannebånd, ullsokker og et par til med votter, men det lot seg ikke gjøre å ha alt på samtidig desverre. Jeg laga snøengel i t-skjorta og ulllongsen i sånn ca -25 grader og iskaldt. Det svei sjukt, men det var kjempegøy og! Og engelen ble veldig fin synes jeg. Synes ikke du og?

Sametekst i rema ett-tusen

Signe: Teksten om samer skal leveres på slutten av samfunnsfagstimen 11/3.
Oda: Skal vil skrive en tekst om samer?
Klassen: Ja
Oda: Hva skal den handle om?

Nå har Oda bytta tilbake til Karasjok-dialekta igjen for denne uka. Så alt er helt feil, og hun er i skolen. Kanskje vi skal dra til rema ett-tusen etterpå? Eller bare henge i mix?