Orgelpiper

..var blandt tingene vi brukte for å skape lyden av Alta i et prosjekt med Kjell Samkopf og Floris van Manen. Fra 9.- 12. mai jobba vi i Alta Kirke, og brukte ting i og rundt kirka til å skape lyd. Ikke musikk, men lyd av bevegelse. Spennende og lærerikt, og til tross for kjedelige stunder var det alt i alt veldig gøy å ha vert med på, og føler på en eller annen måte at jeg har lært masse, selv om jeg ikke kan peke på hva det var. Men med spisepinner, sprettballer, orgelpiper og kaffekopper kombinert med "Alta Kirke 12.05.2009" ble det til slutt en 79 min lang forestilling. Og stoppeklokka mi viste seg fra sin kipe side akkorat da, og telte ikke lengre en til 25.40.7.

Kurtby

Vi leser Kurtby om dagen! :D Altså, en annen bok om Kurt, samme fyren som i Kurt blir grusom. Av Erlend Loe. Det er helt hysterisk morsomt, og Mari er så flink å lese! Mari leser høyt nemlig. I sola ute i "hagen" på skolen, liggende og sole seg mens mattelæreren er på kurs. Fantastisk! Særlig da Pastor Kurt skulle tvangsdøpes og hele familien bæsja i vannet også snubla han og fikk panikk av bæsjen og slo hodet i en stein og ble nynorsk. Oppfør deg fint, ellers får du et knips på tissen!

Gjertrud, Signe og Såpebobler

Såpebobler

Såpebobler er fantastisk. Hundre prosent ærlig og oppriktig. Det er så gøy, å blåse små bobler som skinner i forskjellige farger. Fange dem igjen, alle sammen. Flest mulig på en gang. Det er noe med det å blåse såpebobler, det gjør meg alltid lykkelig. Jeg fikk såpebobler i bursdagsgave av Eirin.
Iste hadde vi besøk av ei nydelig lita jente. Hun lekte med såpeboblene mine, og som hun koste seg! Det glitra i øynene på henne mens hun hoppa rundt i stua etter små bobler som svevde rundt i rommet. Hun hadde ønskeliste til bursdagen sin, hun ønska seg mobiltelefon, rokkering og noe som het ipod. Men mest av alt sammen så ønska hun seg såpebobler.

Eirin

Må kokes og avkjøles før bruk.

Trudde ikke ho ville ha det altså.

Enya: har du nummere mitt?
Gjertrud: *nummeret*
Enya: yes ;)

Første på lenge.

Lengesiden jeg har blogga nå, vist. Det kommer ikke av noe. Jeg er ikke lei av det. Jeg har nok å skrive også. Jeg har opplevd masse. Jeg har hatt masse tid og. Ingenting annet har opptatt tida. Det er bare ikke noen grunn til det.