De 5 plager i 1 mygg

Jeg har et problem. Med tanke på bosetting, så er det igrunn et skikkelig problem. Jeg bare greier ikke å drepe mygg! Det er ikke sånn at jeg har noe imot verken at de dør, eller det å ta på dem. Men det der lille knekket når du moser den lille kroppen med fingeren din. Bare et lite trykk, så kommer splæsjet. Det er noe med den ettergiften, etter riktig mengde press, kombinert med innvollene som tyter ukontrollert ut. Det er det. Jeg bare greier det ikke! Det er så ekkelt! Får meg ikke til å gjøre det! Ugg. Altså;
1. konsistensen i selve smæsjet
2. blodet til en fremmed som strømmer ut
3. myggfettet!
Myggfettet er også et problem. Jeg får frysninger i hele kroppen når folk slår en mygg som sitter på meg. Tanken på myggfettet som smører seg godt inn i meg... ÆSJ! Det er jo så ekkelt! Nå er høysesongen her. Små, blodtørstige skadedyr i gigantiske flokker sniker seg med overalt. Blindpasasjerer. Bakholdsangrep.
4. Kløe!
5. Lyden
Og så, det aller aller verste, særlig for oss som ikke bare kan gjevne ut myggen med veggen, er den helt ubeskrivelig grusomme summelyden. Den er enda verre enn Schönbergs komposisjoner og Bolivia-tinitusen min tilsammen! Tenk om jeg får myggtinitus. Den tanken er nesten verre enn et lite splæsj og masse myggfett på veggen og fingeren. Nesten så jeg bare slår livet ut av den i raseri! I halvsøvne. Blind vold. Men jeg får det likevel ikke til, og må til slutt stå opp, hente et glass og fange dem. Så kan de fly rundt og nyte utsikten fra vinduskarmen min, til de sakte men sikkert -eller kanskje helt plutselig- dør. De dør iallefall etter en stund i glasset. Om det skylles oksygenmangel eller blodmangel er meg revnende likegyldig!