Kommunikasjonsproblemer

Denne her tar både kaka, kaffen og eventuelle andre søtsaker til, altså.

Jo, altså. På Kirsten Sand -kurset (fiolinkurs) og i BYSO (symfoniorkester for nord skandinavia) som jeg begge er med i, kommer det alltid russiske deltakere også. Og, de siste ca 7 årene er det 3 stk som er på samme alder som meg som har vert der hver eneste bidige gang. Og hver eneste bidige gang har det vert litt kipt at vi ikke kan snakke særlig sammen, da de fårstår minimalt med engelsk og vi ikke kan russisk.
Dette kurset fikk vi i ettertid høre at det var siste gang vi traff dem, sannsynligvis. I tillegg fikk vi ikke sagt ordentlig hade, fordi de hadde det fryktelig travelt med å komme seg til flyplassen etter konserten. Så, da føltes det naturlig å skrive til ei av jentene, som jeg satt sammen med dette kurset, og si litt hade. Så skrev vi nå litt fram og tilbake, og diskuterte at det var synd vi liksom ikke fikk prata ordentlig ogsånn.
Og så kom det da. Hun svarte at ja, det var synd. Hun satt nå med oversettelsesprogram, hvilket jeg kanskje allerede hadde gjetta utfra setningsoppbygninger og liknende. Iallefall svarte hun det, at de lærte nemlig ikke engelsk på skolen. De lærte tysk. DE LÆRTE TYSK!
Spagetti altså! Jeg èr jo tysk! Jeg kan jo tysk!
Er det sånt man kaller for kommunikasjonsproblemer?