Nå sitter jeg og hører på Eventyret om Mozart, av Minken Fossheim. Som så mange ganger ellers. Jeg elsker de CD-ene, rett og slett. Alle sammen, faktisk. For jeg har alle. Men akkorat nå etter 2x flytting på 2 år så finner vi bare Mozart. Så nå kan jeg den ganske utenat. Men det gjør ingenting, eller det gjør såklart masse at jeg ikke finner de andre! Men jeg går ikke lei Mozart likevel. Jeg kan høre den hver eneste kveld enda mange år før jeg blir lei den CD-en.
Ta av deg ringen! Ta av deg ringen!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
og han tok av seg ringen å spilte det samme stykket like fantastisk som første gang han spilte det :')
SvarSlett<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3
SvarSlettLeopål! hva gjør du ved pappas skrivebord? øhmm. øhmm. ingenting
Wolfgang seer bort på pappas skrivebord. Han vet at det er forbudt å røre noe der, men det er som om det roper på ham! Bena går av seg selv. Han trekker stolen inntil, og klatrer opp. Wolfgang griper pennen, og dypper den GODT ned i blekkhuset. HÅÅ! En stor flekk på papiret! Han gnir på den med håndflaten, og tørker hendene på buksene. Det var ikke lurt! Wolfgang skriver store lubne noter, med tynn fin hals. Det blir masse flekker, og klærne hans er grisete av blekk. Men det tenker han ikke på, han hører musikk inni hodet sitt, og skriver ned noter i full fart. Han er så konsentrert at han ikke hører at døren blir åpnet. Plutselig ser han en stor skygge falle over papiret. Han snur seg, og ser opp i pappas sinte ansikt. "Wolfgang! Hva gjør du ved mitt skrivebord?!" "Ehh, jeg bare skriver musikk pappa.. En- en menuett!" "Jasså! En menuett? Få se!" Pappa ser fremdeles strengt på han. "Jammen pappa, de-den er ikke ferdig ennå!" Wolfgang holder hendene over papiret, og griser det enda mer til. "Wolfgang! La meg se det!" Redd, gir Wolfgang arkene til pappa. Pappa er stille. Veldig stille. En lang stund. Wolfgang kjenner hjertet sitt banke. Plutselig ser han store tårer som renner fra pappas øyne. "Er du lei deg pappa?" Pappa ser opp, og smiler. "Nei, gutten min. Jeg er glad. Meget glad! Det er bare gledestårer, Wolfgang. Du har jo virkelig skrevet en menuett!" Og fra dette øyeblikk visste pappa Leopol at Wolfgang kom til å bli noe stort.
SvarSlettåååhhhh! <3 æ vil hørererererererererere. skal vi ha det medtil tyskland??? æ har mange hjemme, så lenge vi har discman med dobbel utgang?
SvarSlett