Gjertrud

torsdag 20. mars 2014

Sibelius

Hunden min! Bordercollie/pyrineermix, forvokst hyperaktiv hårball!

Pluggen

ÆÆÆH! Sauehunden sin det :)

Foto: Heidi Hundseth Dahl

Hold ut mitt barn, for meg er du en dyrebar juvel.
Jeg teller alle tårene som renner fra din sjel.
Jeg elsker deg, min kjærlighet skal fylle deg med sang.
Det håpet jeg har kalt deg til, skal du få se en gang.

Hold ut, mitt barn, gi ikke opp, snart bryter lyset frem.
Mitt øye våker over deg til du er kommet hjem.
I hjertet mitt er mange rom, og et er bare ditt.
Der inne er du alltid trygg, du kjære barnet mitt.

Hold ut mitt barn, jeg er hos deg, når du alene står.
Jeg leder deg, jeg er ditt lys når du i mørket går.
Min nåde skal beskytte deg. Jeg omgir deg med fred.
I all din sorg og lidelse er jeg ditt skjulested.

Haldis Reigstad

Foto: Gjertrud Øygard Hienerwadel

onsdag 15. januar 2014

Nyttårsforsett

Har aldri hatt nyttårsforsetter før, men har lovt noen tullinger å blogge litt igjen i år. Så det blir nyttårsforsettet mitt, da! Har ikke så fryktelig mye å skrive, eller, har fryktelig mange oppgaver jeg skal skrive, men det er liksom noe annet det, da.
Er for tida på studiesamling i Tromsø, prøver å leke seriøs å ta en utdannelse. Særlig at det kler meg!? Tar barnevern deltid via høgskolen i Harstad, med samlinger på UiT. Idag begynte vi med juss, må ha vært skyhøy kaloriforbrenning! Hardeste styrketreninga øynene mine har opplevd på lenge iallefall.

Mandag kjøpte jeg en banan (se bilde: banan 1) på kantina på MH. Den var så vanskelig å få opp at det i seg selv burde vært grunn nok til reklamasjon. I tillegg var skallet så fullt av banansaft (og det er fremdeles noe av det ekleste jeg vet) at jeg, ja jeg vet ikke hva egentlig. Tirsdag kjøpte jeg en banan på mix på UiT, men det må ligge en slags bananforbannelse over meg. Den var ekkel (se bilde: banan 2), og nok en høyst aktuell reklamasjonssak spør du meg! Idag, onsdag, kjøpte jeg banan på rema før skolestart. Den var helt perfekt faktisk! Liten, passe moden, lett å åpne uten negler og sikla ikke banansaft ut av skallet på den. Spiste den før det slo meg at den burde avbildes. :-)

banan 1

banan 2

søndag 21. juli 2013

Bæsj med mais i

Oi. Har jo ikke blogga siden påska. Haha, ikke at det va det verst tenkelige akkurat!

Jeg lever. Påskeferien i Israel del 2 kommer senere (sannsynligvis ikke). Året som 1åring på Val vgs er over, et fint, lærerikt, tøft år med minner for livet. Gleder meg til enda ett! Miljøarbeider 1 år til, here I come! Og nå først er det sommerferie. Befinner meg for tida i Alta for første gang på 1 år. ETT ÅR! Æh! Har såvidt sett sola, en dag var vi oppi 11 varmegrader også. Haha!
Men Alta har jo mer å by på. Å kjære Alta, hær e vi igjen (som vanlig framført beskjedent stille og vakkert av meg selv). For eksempel de her som er avbildet under. Sånne som putter mais i browniesen fordi det ser ut som bæsj med mais i. Trenger jeg si at jeg har savna det?? Nei. Sier det likevel. JEG HAR SAVNA DET!

Reunion!

gamle lille valpen

okei, gampen ble igjen i trøndelag. Foto: Sandra R. Berg

Nå blir det garrantert fezt på bloggen fremover! Har nemlig planer om å bytte ut min kjære telefonkloss, ene og alene for å kunne spille candy crush på telefonen, ha snapchat og ta masse stygge bilder hele tida. WOHO. Da blir det sikkert blogging litt oftere, og enda mindre seriøst.

søndag 31. mars 2013

Han sto opp før dagen demret

1. Han sto opp før dagen demret; dødens dype natt tok slutt.
Kristus lever, han har seiret, dødens mørke makt er brutt.
Sol og måne, jord og himmel, dyr og fugler, gress og trær;
alle ser og alle jubler; Han er oppstått, Gud er her!

2. Han sto opp for dem som brakte blomster til hans tause grav.
Han sto opp for sine venner, dem han elsket og holdt av.
Graven kunne ikke kneble ham som er Guds skaperord.
Kristus lever, vi gir stemme til en sang om håp på jord.

3. Han sto opp, hans venner fryktet jordens mørke, dødens natt.
Han sto opp da troen sviktet, da de trodde seg forlatt.
Fylt av mismot var vi alle til han delte vin og brød.
Kristus lever, vi skal leve, det er døden som er død!

4. Han sto opp før dagen demret; ut av natt brøt lyset fram.
Kristus lever, han har seiret; evig lever vi med ham.
Han er her og han vil skape liv der natt og mørke bor.
Kristus lever, vi skal bære Herrens seierstegn på jord.

Maria M og resten av bandet på Oppstandelsesgudstjenesten

1.påskedag feires i Jerusalem i år. Oppstandelsesgudstjeneste i Gravhagen var absolutt et verdig tradisjonsavvik! Flott Gudstjeneste sammen med skandinaviske folk, og igrunn en hel by stappfull av kristne søsken, aktuelle steder og omgivelser, nais!

På gravdøra i Gravhagen står det "Han er ikke her, for Han er oppstått". Må si som presten idag; Han er her, for Han er oppstått! Halleluja, og god påske!

søndag 15. juli 2012

De 5 plager i 1 mygg

Jeg har et problem. Med tanke på bosetting, så er det igrunn et skikkelig problem. Jeg bare greier ikke å drepe mygg! Det er ikke sånn at jeg har noe imot verken at de dør, eller det å ta på dem. Men det der lille knekket når du moser den lille kroppen med fingeren din. Bare et lite trykk, så kommer splæsjet. Det er noe med den ettergiften, etter riktig mengde press, kombinert med innvollene som tyter ukontrollert ut. Det er det. Jeg bare greier det ikke! Det er så ekkelt! Får meg ikke til å gjøre det! Ugg. Altså;
1. konsistensen i selve smæsjet
2. blodet til en fremmed som strømmer ut
3. myggfettet!
Myggfettet er også et problem. Jeg får frysninger i hele kroppen når folk slår en mygg som sitter på meg. Tanken på myggfettet som smører seg godt inn i meg... ÆSJ! Det er jo så ekkelt! Nå er høysesongen her. Små, blodtørstige skadedyr i gigantiske flokker sniker seg med overalt. Blindpasasjerer. Bakholdsangrep.
4. Kløe!
5. Lyden
Og så, det aller aller verste, særlig for oss som ikke bare kan gjevne ut myggen med veggen, er den helt ubeskrivelig grusomme summelyden. Den er enda verre enn Schönbergs komposisjoner og Bolivia-tinitusen min tilsammen! Tenk om jeg får myggtinitus. Den tanken er nesten verre enn et lite splæsj og masse myggfett på veggen og fingeren. Nesten så jeg bare slår livet ut av den i raseri! I halvsøvne. Blind vold. Men jeg får det likevel ikke til, og må til slutt stå opp, hente et glass og fange dem. Så kan de fly rundt og nyte utsikten fra vinduskarmen min, til de sakte men sikkert -eller kanskje helt plutselig- dør. De dør iallefall etter en stund i glasset. Om det skylles oksygenmangel eller blodmangel er meg revnende likegyldig!

mandag 2. juli 2012

Favorittbilde

Dette er helt klart et av de beste bildene jeg har tatt. Det er tatt på et museum i Lofoten under avslutningsturneen med Fjellheim.

Rektor Thor Fremmegård leser museumsgjenstanden "Norsk Songbok" under skiltet "Bare se - IKKE røre! Please, do not touch!" -og smiler så fornøyd!

mandag 18. juni 2012

Jeg er en seiler på livets hav

Jeg er en seiler på livets hav, På tidens skiftende bølge. Den Herre Jesus meg kursen gav, Og denne kurs vil jeg følge. Jeg stevner frem mot de lyse lande Med livsens trær på de skjønne strande, Hvor evig sol og sommer er.

Iblandt jeg seiler for medvinds bør I andres kjølvann og følge, Som just lik meg denne reise gjør Hen over jordlivets bølge. Og havet smiler, og solen skinner, Min dag så stille og blid henrinner, Mens vinden fyller alle seil.

Men ofte ensom i brott og brann I uværsnetter jeg seiler, Da ingen kjenning jeg har av land, Og intet fyrtårn jeg peiler. Men når jeg nær tror mitt skip begravet, Da kommer Jesus på bølgehavet, Om først i siste nattevakt.

Mitt skip er lite og havet stort. Det rommer tusener farer. Men storm og bølge ei skyller bort Det skip som Herren bevarer. For ennå skjer det somfør det gjorde, Når Jesus selv kommer innen borde: Da legger havet seg igjen.

Når siste storm er en gang ridd av Og hjemmets kyster jeg skimter, Jeg ser i solglans et annet hav, Krystall som funkler og glimter. Jeg skuer portenes perlerader Og hører englenes myriader Som hilser meg velkommen hjem.

La ankret falle! Jeg er i havn I ly for brenningens vover! Jeg kaster meg i min Frelsers favn, Han som har hjulpet meg over. Og kjente, elskede stemmer kaller, Mens ankret sakte og stille faller I evighetens lyse land.

Henry Albert Tandberg 1909

lørdag 16. juni 2012

The Lord Bless You And Keep You

Eg og min rosa asus er venner. Kall meg Smartrud! Altså Fjellheim Bibelkole 2011/2012 -koret, klassen min, som framfører "The Lord Bless You And Keep You" i Værøy kirke under avslutningsturneen. :)

mandag 28. mai 2012

å ta bilder i speilet

absolutt en av mine kvaliteter.

blits

kamera med på bilde

verken kamera eller Gjertrud med på bildet

slettes ikke så værst?

torsdag 24. mai 2012

om det å kjenne seg selv

Fjellheimåret har vært svært lærerikt. Har både lært om Bibelen og meg selv. Den siste tida har jeg også klart å sette ord på meg selv og hvordan tilstand jeg befinner meg i, la meg nevne noen:

Vi har et fag som heter konfesjonskunnskap på Fjellheim, lærer om andre kristne retninger. Forrige uke besøkte vi katolikker, og så fikk vi møte ei nonne etterpå. Ho fortalte at ho var forlovet, men følte ho ikke kjente seg selv, og at mannen ville komme til å gifte seg med ei han heller ikke kjente. Og sånn sakte men sikkert ble det altså klosterlivet på ho istedenfor bryllup.
Gjertrud: føler meg egentlig som ho nonna. kjenner ikke meg sjøl, tror æ skal bli nonne.
Klassen: lurer på hvem som hadde kommet seg ut først. Du eller de andre...

Ene læreren og sjelesørgeren vår, Hanna, hjalp meg også langt på vei.
Ho forklarte nemlig at man må skille mellom det man vil her *pekte på hjertet* og det man vil her *pekte på hodet*.
For å forsikre meg om at jeg skjønte rett sa jeg "mener du det fysiske *pekte på hjertet* og det psykiske *pekte på hodet*?"
Og jada, jeg hadde skjønt rett.
Gjertrud: hei, vent litt. sier du at hjernen min ikke er fysisk??
Må innrømme at jeg først ble litt fornærma (nei, ikke egentlig), men i etterkant har jeg plutselig skjønt hele livet mitt. Snakk om sjelesørger av høy kvalitet, ass. Nå skjønner jeg plutselig hele livet mitt, trenger ikke bli nonne likevel!

Så var det her en dag at jeg og Magnus snakka om kjærlighetslivet, og siden kjærlighetsspråket til begge er fugl og jakt hørtes det litt sånn ut:
Magnus: nå, er det noen fugler som kvitrer ekstra høyt for tida?
Kunne ikke komme på noen, og sendte spørsmålet i retur.
Magnus: 15.august starter rypejakta og det nye fjellheimkullet
Jeg som skal til Val flytter jo rett til elgens rike;
Magnus: du satser på stort vilt, du?
Vi snakka ganske lenge, faktisk gjennom en hel skoletime, men poenget kommer på slutten;
Gjertrud: Jeg tror jeg er en liten rype som bare venter på å bli skutt!

Og så var det her en annen dag at jeg og Aslaug var ute på tur, plukka blomster og jeg som vanlig gikk å sang på de to vårsangene jeg kan; Blomster (Amalies jul) og den om gutten som plukka sin første løvetann. Plukka en gul og fin bukett og en løvetann, som fikk seg en vase og pryder det ene bordet i matsalen fortsatt.
Vi snakka om løvetann; jeg tror løvetannen synes den er veldig fin sjøl. "-Å, nei, hvor jeg er fin! Den hadde nettopp speilet seg i sølepytten sin." Så snakka vi litt om at den er fin. Og om at den kan være en plage siden den sprer seg overalt. Og plutselig så jeg meg selv i den gule blomsten; synes den er veldig fin, men kan være en smule irriterende.

mandag 2. april 2012

Bolivia

Nå er jeg hjemme igjen på påskeferie i Alta etter 2 mnd i Bolivia/Sør-Amerika. Har vært innom 6 land, høyt oppe (har vært oppi 5000moh) i Andesfjellene og helt nede på stranda ved både Stillehavet og Atlanterhavet. Aller best har jeg hatt det midt mellom, på ca 2700moh i byen Cochabamba, Bolivia. Der hadde vi base på hotell El Carmen.
Hvordan har du hatt det? Det går liksom ikke ann å svare på. Selvfølgelig kan jeg si at det har vært dritbra, kult, fantastisk, lærerikt, givende og så videre. Men det kan liksom ikke beskrives, selv mine 2000 bilder forteller ikke mer enn bare bilder, minner for meg og ukjent land for de som ikke har vært der. Opplevelsen folkene, menighetene og fellesskapet, naturen, maten, doene, kulturen -den må oppleves (og det anbefaler jeg på ordentlig å gjøre).
Legger ut små glimt iallefall, også kommer det småting fra turen sånn etterhvert i egne blogger, tenker jeg.