TenSing og Barnegospel -konsert

På søndag hadde vi (tensing) konsert sammen med barnegospel i Elvebakken kirke. Om det gikk bra? Joda, vil nå si det. Ten sing har nok sunget bedre, men vi sang absolutt bra. Er så gøy å synge i det lille koret med så masse trøkk, og enda bedre blir det med 50 synge-gale/glade barn fra barnegospel synger med av full hals! Hurra for å synge ut av full hals med store smil sammen med en hel gjeng med andre som gjør det samme!
Men søndagen var også en stor nedtur. Jeg har hele min oppvekst vert en av de større elevene i klassen, altså av de høyeste. Og, jeg har helt til søndag levd i tro om at jeg var like høy eller høyere enn alle andre. Men så målte vi oss litt i forhold til hverandre i en pause, og jammen var jeg ikke av de minste. Og nå, plutselig, føles det som jeg har krympa minst 10 cm og jeg ser verden fra en helt ny vinkel. Egentlig spennende, selv om det selvsagt bare er tull. Men det føles iallefall sånn.

Idag i kontakttimen lærte vi hvordan man kler seg, oppfører seg, konsentrerer seg og takler nerver på konsert, for ikke å snakke om at vi alle måtte trene forran klassen en og en på å bukke. Da tenkte jeg at det vil jeg ikke vite engang, for verken "ti-stillt'ing" eller "ikke le når du står i koret på konserten" eller "ikke gaul høyere enn resten av koret sammen med Eirin der vi faktisk kan teksten" satt helt på plass på søndag. Men igjen, så fantastisk gøy det er å synge i et kor, der det er lov å synge ut med den stemmen du har. Hurra for ten sing og barnegospel og Eirin og Gjertrud ved siden av hverandre i koret!