Ukm Alta 2010

Igår var jeg med på ukm. Jeg har vert med en gang før, da jeg gikk i 8. klasse og spilte gitar sammen med Johanne som sang en selvskrevet sang. Da gikk vi videre til fylkesmønstringa, i 2006 var det. Igår deltok jeg med a capella gruppa jeg synger i, som heter "The Lion King Choir" midlertidig, i mangel på noe mer passende.

Vi fremførte to sanger fra løvenes konge, eller løveles konge som Oda har vokst opp med; "one of us" fra nr 2, og "dig a tunnah" fra nr 1,5, altså 3. Til tross for en elendig lydprøve uten vår fantastiske bass, og et stk sopran med feber og sykdomsregister til en tenor, så gikk framføringa utrolig bra! Alle var fornøyde, og det var tydeligvis juryen også, for det blir fylkesmønstring på meg denne gangen også. :)

Film fra opptredenen kan ses her:

http://elev.altavgs.no/prosjekt1/?show=media&mediaID=200&albumID=2&b=y&blID=97&navB=1

BYSO konserthelga

For akkorat en uke siden var jeg i Tromsø, på årets/sesongens siste samling i Barents Youth Symphony Orchestra. Til oss å være, var det egentlig en ganske rolig helg. Men, veldig gøy! Fredagen var vi på konsert med Tromsø Kammerorkester som spilte sammen med pianist Serhiy Salov og Trine Thing Helseth. Fin konsert!

Søndagen spilte vi konsert i kulturhuset. Dirigenten vår i år (09/10) var Lars-Erik ter Jung, som det har vert utrolig gøy å spille for! Også veldig gøy å ha Sergej Osadchukm, professor ved universitetet i Tromsø, med som solist.

Programmet for konserten var:

Franz Joseph Haydn - Symfoni no 98, 1. sats, Adagio-Allegro

Friedrich Smetana - Moldau "Mein Vaterland" (Moldaus kilder - skogsjakt - bondebryllup - Måneskinn: nymfenes dans - St.Johann malstrøm - Moldau i sin fulle bredde - Vysenhrad motivet)

Jean Sibelius - Karelia suite, 3. sats "Alla Marcia"

pause

Edvard Grieg - Klaverkonsert a-moll, 1. sats. Solist: Sergej Osadchuk

Edvard Grieg - Symfonisk dans no 4

Michael Glinka - Ruslan & Ludmilla ouverture

Tusen takk til alle sammen for kjempefine samlinger i Tromsø! :D

Europakonvensjonen

Nesten alle landa i Europa har nå slutta seg til EU (Europa konvensjonen). Bør Noreg også være med? Eg har ikkje lyst å skrive samfunnsfag oppgåve i det heile tatt. Signe må forresten tisse, og me har friminutt nokre minuttar no. Oda skriv ein presentasjon om klassen, til dei andre klassane som deltar på ungdommens kritikerpris saman med oss. Men Bente vil ikkje bruke presentasjonen som Oda lagar.
Ho har nok ikkje sjølvtillit nok til å tulle med at vi bor på lavvuinternatet til Siida Juottkaskuvlla, og brente min kamp ein kald vinternatt vi gjekk tom for ved. Leselysten er på topp her i Finnmark, så når vi ikkje gjeter reina våre så leser vi flittig. Dessverre har det blitt lite muligheit til å lese i mørketida. Men, nå går det mot lysare tidar, og vi ser alle fram til å lese ferdig bøkene, og ta fly og besøke hovudstaden og treffa dei andre ungdommane.

Facebook vs mobil i timen

Min far skrev nettopp til meg på face'rn. Han skreiv at jeg måtte svare på meldinga han har sendt meg. Så sa jeg at "kjære vene, jeg har da ikke telefonen min med til timen!". Så lurte han på hva greia med facebook, men ikke mobil, i timene var. Så til alle som ikke vet det: greia med en mobil telefon er jo det at den kan tas med -ut av klasserommet. Det kan jo ikke facebook. Derfor må vi bare akseptere dens tilstedeværelse.

Ja, vi har tysk nå.

Lagsweekend Alta 2010

Denne helga har det vert lagsweekend på Solvang her i Alta, som hvert år. Og, som hvert år, var det utrolig bra! Tenker inni meg nå at dette innlegget skal bli en kort oppsummering, kjenner inni meg at jeg har masse å si, og lurer på om det blir langt eller kort; enten et tappert forsøk på å forklare ting med mange ord, eller bare å la være å prøve og skrive kårt hvordan det var?

Team Compass var med på leiren, det var veldig fint og gøy å ha dem der. De har foresten vert her siden forrige helg -da på konfirmantleir som jeg var ungdomsleder på, så hadde de konsert i kirka på torsdag, som var veldig, veldig bra, og så nå. Men tilbake til leiren, ja! Vi har hatt det superfint, iallefall jeg! Gode andakter, godt fellesskap, bra lovsang, konsert, fin gudstjeneste, bra kveldsmøter og korssamlinger, mange klemmer, og ikke minst Gud.

Blir vanskelig å plukke ut bare noen ting å fortelle.. Me får sjå. På lørdag hadde Trine fra teamet bursdag, 21 år. Jeg, Signe og Anne Gudrun vekka henne med bursdagssang med våre vakre morgenstemmer. Jeg og Signe hadde "ramme rundt middagen" seminaret, og gruppa ble enige om å arrangere 80'års dagen hennes på eldrehjemmet. Alle fikk en sykdom/rolle i døra på vei inn, og alle spilte utrolig bra med! Selv var jeg sykepleier; hjalp folk å spise, tok våpen fra truende eldre damer, roa ned folk og prøvde å begrense matkrigen. Det var sjukt gøy, folk spilte med som bare det, og golvet så ikke ut etterpå! Trine fikk bursdagskake med 80 bursdagslys på.

På korssamlingen på lørdagen lå jeg på golvet, og så over alle lysene på korset. Det slo meg hvor fort blikket gikk forbi de gjennomsnittlige lysene, mens de som brant svakest og de som brant sterkest, fanga blikket mitt med en gang. Etterpå så jeg rundt meg på de andre folkene som satt igjen, det var mange av de man så litt for fort forbi på. Kjære Gud, hjelp meg å se alle sammen!

Søndags morgen; siste dag på leir. Siste dag- følelsen kom med en gang. Det er ikke en god følelse, egentlig, du har hatt det så fint, også skal det bare være over plutselig? Men vasking med positive mennesker gjør meg alltid så glad, og innen gudstjenesten var begynt var jeg bare overfylt av lykke. Lykkefølesen bare vokste og vokste gjennom gudstjenesten og, og er der fremdeles. Selv om leiren nå er slutt, og jeg sitter alene i sofaen her hjemme, livet raser videre og leiren nå er over og fortid.

Men Jesus, han er både fortid, nåtid og framtid, og akkorat nå har jeg det helt fantastisk sammen med ham. Ja, for jeg sitter jo egentlig ikke i sofaen helt alene, for Jesus er her. Jesus er alltid med, og akkorat nå kjenner jeg det ekstra kjempegodt, og det er veldig fint. Hver gang jeg tenker på noe trist eller usikkert, så fylles jeg bare med lykke inni meg, det er rart skal jeg si deg! Men akkorat sånn er det. Og sånn kan deg jo godt være! Som Christel leste under bibeltimen; Vær ikke bekymret! Matt 6,25

Takk for en flott leir, ha en velsignet uke og skjekk ut www.myspace.com/compasssound

livet med to hjerneceller for lite

Det er ikke alltid så lett. Ask er her (storm/"storm"), eller har vist vert her, så jeg måtte gå gjennom fjøsen for å hente høy. Så tenkte jeg "hei, der er Torbjørn!" og så tenkte jeg "nå gjør det vondt et sted" og så tenkte jeg "fillern, jeg glemte fingeren i døra". Så tenkte jeg, ånei, ikke se på det, Gjertrud! Den føltes litt flådd ut. Men når det føles ille, da kan jeg ikke la være å se heller. Så så jeg, og ble særdeles letta når jeg så at det såvidt var flådd til blods bare.

Jeg traska videre gjennom fjøsen til høyet. Åpna døra, og lukka den bak meg. Så merka jeg at fingeren føltes litt opphovna, og kjente etter. Joda, den var klemt nokså ordentlig. Jeg så for meg at den holdt på å blø ihjel igjen, og måtte skjekke. Og da jeg så nermere etter, merka jeg at selv om døra hadde truffet selve leddet, og ikke fingertuppen, så hadde det blitt klemt så hardt at neglen hadde åpna seg fremst og det dryppa blod fra fingertuppen.

Så tenkte jeg at, oi, nå har jeg gjort det skikkelig. Etter det tenkte jeg at, ånei, sånt bruker jeg å bli svimmel av å se på! Og så kjente jeg at det var ikke tvil om at jeg ble det. Så, der lå jeg i høyet i 10 min, og tenkte at det ville være upraktisk å svime av siden ingen ville leite på en stund, og jeg gjerne må vekkes når jeg svimer av. Taket var ganske svartprikkete da, men etter disse 10 min kunne jeg jammen sitte oppreist de neste 5, og så plukke med meg høyet og traske ut til bilen til min kjære far og kjøre hjem. Nokså svimmel.

Ingen skade skjedd, altså, foruten sår på fingertuppen. Er ikke det drømmen for en fiolinist, pianist og kontrabassist? Så, dersom noen har en hjernecelle eller to (det ville hjelpe MYE! tredobling jo) å donere bort til en trengende pike, så hyl ut. Har illustrert det hele i paint.

Magedyret

Inni magesekken bor Magedyret. Det er det som spiser opp maten du spiser, slik at du blir sulten igjen selv om du har spist. Når Magedyret har spist opp all maten i magesekken din, blir det sultent. Det er ikke fordi den har et Magedyr i magesekken sin, Magedyret er alltid sultent. Sånn er det bare. Og når den ikke får mat, så brøler den.

Nå synger mitt, Signes og Oda sitt Magedyr kvartett sammen.