Lagsweekend Alta 2010

Denne helga har det vert lagsweekend på Solvang her i Alta, som hvert år. Og, som hvert år, var det utrolig bra! Tenker inni meg nå at dette innlegget skal bli en kort oppsummering, kjenner inni meg at jeg har masse å si, og lurer på om det blir langt eller kort; enten et tappert forsøk på å forklare ting med mange ord, eller bare å la være å prøve og skrive kårt hvordan det var?

Team Compass var med på leiren, det var veldig fint og gøy å ha dem der. De har foresten vert her siden forrige helg -da på konfirmantleir som jeg var ungdomsleder på, så hadde de konsert i kirka på torsdag, som var veldig, veldig bra, og så nå. Men tilbake til leiren, ja! Vi har hatt det superfint, iallefall jeg! Gode andakter, godt fellesskap, bra lovsang, konsert, fin gudstjeneste, bra kveldsmøter og korssamlinger, mange klemmer, og ikke minst Gud.

Blir vanskelig å plukke ut bare noen ting å fortelle.. Me får sjå. På lørdag hadde Trine fra teamet bursdag, 21 år. Jeg, Signe og Anne Gudrun vekka henne med bursdagssang med våre vakre morgenstemmer. Jeg og Signe hadde "ramme rundt middagen" seminaret, og gruppa ble enige om å arrangere 80'års dagen hennes på eldrehjemmet. Alle fikk en sykdom/rolle i døra på vei inn, og alle spilte utrolig bra med! Selv var jeg sykepleier; hjalp folk å spise, tok våpen fra truende eldre damer, roa ned folk og prøvde å begrense matkrigen. Det var sjukt gøy, folk spilte med som bare det, og golvet så ikke ut etterpå! Trine fikk bursdagskake med 80 bursdagslys på.

På korssamlingen på lørdagen lå jeg på golvet, og så over alle lysene på korset. Det slo meg hvor fort blikket gikk forbi de gjennomsnittlige lysene, mens de som brant svakest og de som brant sterkest, fanga blikket mitt med en gang. Etterpå så jeg rundt meg på de andre folkene som satt igjen, det var mange av de man så litt for fort forbi på. Kjære Gud, hjelp meg å se alle sammen!

Søndags morgen; siste dag på leir. Siste dag- følelsen kom med en gang. Det er ikke en god følelse, egentlig, du har hatt det så fint, også skal det bare være over plutselig? Men vasking med positive mennesker gjør meg alltid så glad, og innen gudstjenesten var begynt var jeg bare overfylt av lykke. Lykkefølesen bare vokste og vokste gjennom gudstjenesten og, og er der fremdeles. Selv om leiren nå er slutt, og jeg sitter alene i sofaen her hjemme, livet raser videre og leiren nå er over og fortid.

Men Jesus, han er både fortid, nåtid og framtid, og akkorat nå har jeg det helt fantastisk sammen med ham. Ja, for jeg sitter jo egentlig ikke i sofaen helt alene, for Jesus er her. Jesus er alltid med, og akkorat nå kjenner jeg det ekstra kjempegodt, og det er veldig fint. Hver gang jeg tenker på noe trist eller usikkert, så fylles jeg bare med lykke inni meg, det er rart skal jeg si deg! Men akkorat sånn er det. Og sånn kan deg jo godt være! Som Christel leste under bibeltimen; Vær ikke bekymret! Matt 6,25

Takk for en flott leir, ha en velsignet uke og skjekk ut www.myspace.com/compasssound