Endelig grisen

Joda. Jeg har jo lovet å fortelle om grisen.
Du skjønner det, at jeg, Tora og Merete var skikkelig best friends i 3. og 4. klasse. Vi hadde det ekstremt morsomt sammen, men egentlig var det jeg og Tora, jeg og Merete eller Merete og Tora som funka best. Eventuelt; vi var flinke å sperre en ute. Men da på en veldig pen måte. Skjult argumentasjon og sånt, norsklæreren hadde elska oss. Og, som dere sikkert skjønner da, så var det ikke så gøy å leke mor, far og unge for tre sånne små jenter. Da måtte jo alltid en være pappaen, og det var ikke noe morsomt i det hele tatt.
Og når det gjalt denne mor, far og unge -leken havna jeg ofte i fars- rollen. Så var det en dag, at jeg satte ned foten og sa at jeg overhode ikke ville være far. For da fikk jeg være mor istedenfor, mente Merete. Da ble jeg veldig glad, altså! Men Tora ville ikke være pappa hun heller, så kreativ som hun var endte vi opp med mor, unge og gris -leken. Tora ville være grisen til Merete.
Det var i grunn en fin lek i starten, mens vi bygde huset i snøen. trampa i dypsnøen så vi laga forskjellige rom, med senger og benker og stoler og bord, vi hadde det riktig så gøy veldig lenge! Så begynte selve lekinga. Jeg gleda meg til å endelig få være mor! Men jeg skjønner jo nå at å være mor er slettes ikke lett. Ikke bare hadde jeg en unge som ville stikke av, men ungen hadde en slu gris som dreiv å samarbeida med ungen og raserte å ødla hele huset. Så løp de ut begge to.
Så bytta Tora rolle, og ble pappa istedenfor, og kom hjem å var sur på meg fordi huset var ødelagt fordi jeg ikke klarte å passe på min egen unge og grisen hennes en gang. Så ble hun gris igjen, også stakk de av. Da var det ikke så morsomt lengre.
Men heldigvis var klokka kvart på 4 da, så vi nådde ikke å bli uvenner før vi ble henta og dro hjem. :) Jeg, Tora og Merete har lekt og gjort utrolig mye rart! Snakk om kreative sjeler altså :D