Om det å bli gammel

Idag er det bare 1 mnd igjen av min barndom (hehe, neida, vet det). De fleste ser ut til å glede seg veldig til å bli 18 år, men jeg gruer meg egentlig heller litt. Synes det fungerer helt strålende å være 17 år gammel, og 18 høres liksom så gammelt ut. Gleder meg riktignok veldig til å kunne skrive under på ting selv, men ikke til å lese og ta ansvar for hva jeg skriver under på. Vel, iallefall, den siste måneden min av min til-nå-værende favorittalder må utnyttes.

Og denne dagen kan absolutt ikke sies å ha vært bortkasta av mine få resterende dager som umyndig. Føler faktisk at jeg vet alt om det å bli gammel nå! Pianotimen min gikk egentlig veldig bra, selv om jeg var håpløs liten uforstående feiging som vanlig. Men, jeg turte å spille litt skikkelig, og så løsna det liksom litt. Så jeg har øvd noen timer etter timen (haha, timer etter time, ih). Så har jeg gjort masse mer, for eksempel ridd hesten min, spist ostesmørbrød, vert på ten sing øvelse, hatt kontrabasstime, hatt tysktime uten internett (ok, dèt var bortkasta timer av min knappe tid) og sotte helt stille og ikke tenkt en del. Alt man får tid til på en mandag!

Jøss, kjedelig blogg? Stakkars Eirin. Hun liker kårt morsom tekst med bilder. Vel, til ære for Eirin slenger jeg med et bilde som passer utrolig godt til teksten. Sammenhengen er ikke til å ta feil av.

.