Idag, for knapt 1 time siden faktisk, hendte det meg noe voldsomt dramatisk. Jeg var akkorat på tur ned trappa igjen etter å ha fått litt strikkehjelp fra mamma, da jeg mista fotfeste bare halvveis nede i trappa og dunk dunk dunk så var jeg helt nede ganske kjapt. Vel nede tenkte jeg "iiik, spring fort på rommet før jeg kjenner at det gjør vondt!" også gjorde jeg det. Ganske smart, for da jeg slengte meg i senga gjore det nokså vondt.
Men, allerede før jeg landa nede i trappa tenkte jeg ting. Det første som slår meg er faktisk ikke "ånei, dette blir vondt", men "hva i alle dager? Hvordan kunne dette skje??". Grunnen til det, er at jeg hadde på meg mine helt nye sklisokker. Altså, med sånne antiskligreier under. Det var så ironisk at vel liggende i senga lå jeg og lo høyt samtidig som jeg klynka som en valp som blir bitt i øret.
Så nå kan du godt synes synd på meg. Det gjør iallefall jeg.
Stakkars meg. Livet er hardt!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hahah :p Æ føle med deg :/ Det der e ont!
SvarSlett